Vi tre

Vi tre. Pappa, du og jeg. Sammen er vi dynamitt.  Tenk at det akkurat skulle bli vi tre som skulle stå i stormen sammen. Nå føles det det så lett, jeg bor mesteparten av tiden inni den forelskelsen boblen enda. Joda, vi krangler, vi diskuterer, er uenige, (jeg) hever stemmen og himler med øynene. Vi er helt normale mennesker som prøver å komme oss igjennom livet sammen. Vi tre. Pappa, du og jeg. Vi har funnet en vei som fungerer og den veien skal vi følge sammen. Sykt klisje.

Vi lever i et samfunn der toleransen har blitt betraktelig mindre. Ekteskap og forhold skiller lag og går hver sin vei på brøkdelen av et sekund. Ofte uten grunn eller på tynt grunnlag. Sosiale medier bygger opp en fasade rundt mennesker, en fasade som absolutt ikke stemmer overens med virkeligheten. Vi har våre vaner og uvaner, holdninger, forventninger og meninger. Det skal mye til for at alt dette skal stemme overens med to mennesker som skal dele livets sorger og gleder sammen. Det er viktig å akseptere hverandre og ikke minst akseptere ulikhetene våre. Det finnes gode dager og ikke fult så bra dager. Det man ofte glemmer er at dette er livet. Livet ble brått snudd på hode da vi fikk Levi og hverdagen kunne til tider ble veldig overveldende. I disse periodene var vi flinke til å kommunisere å gjøre det lille ekstra for hverandre. Barn er altoppslukende, så det er viktig å ikke glemme hverandre.

​Spørsmålet om søsken dukker stadig opp, når skal Levi få søsken? Det var en tid da jeg drømte meg bort i mitt eget liv, drømte om hvordan livet skulle bli når jeg ble voksen. Disse drømmene som barn skulle engang bli en realitet, men jeg hadde ingen anelse om når. Det eneste jeg visste var at det skulle skje når jeg ble voksen. Jeg har alltid ønsket meg en stor familie, med minst tre barn. Drømmene og verdiene har forandret seg betraktelig de siste årene, så tre barn blir det definitivt ikke. Vi tre. Pappa du og jeg. Det føles mer enn nok. Det virker så vanskelig å skulle planlegge neste barn, det føles ut som det ikke passer inn noen plass. Det er viktig for oss å ikke ha for stor aldersforskjell på barna, Levi vokser alt for fort og tiden virker så knapp. Vi har snakket om det flere ganger at vi ser for oss at det bare blir oss tre, men det føles så egoistisk ovenfor Levi. Jeg ønsker han skal få søsken, fordi jeg vet hvor mye glede jeg har hatt av mine søsken. Vi er fortsatt unge så mye kan forandre seg med tiden, det eneste jeg vet nå er at det ikke er noen barn innen rekkevidde. Svangerskapet med Levi var mye tøffere psykisk enn forventet, en periode jeg absolutt ikke ønsker å oppleve igjen. Det er så merkelig, men kroppen føles bare helt ferdig med barn.

Shoot for GymStavanger

YES, Joachim gikk av jobb idag og skal være hjemme med oss i helgen. De fire dagene Joachim har vært på jobb føles det ut som jeg knapt har rukket å dusje alene, Levi spiser opp tiden min her hjemme. Han henger bokstavlig talt i bena på meg hele dagen, og er ikke interessert i å underholde seg selv. Det blir nok bedre når han begynner i barnehage, forhåpentligvis lærer han seg nok å bli litt mer selvstendig der. Det skal sies at jeg selvfølgelig nyter å vær hjemme, for en fantastisk mulighet. I går var jeg med på shoot for GymStavanger som nettopp har åpnet i sentrum, det var en arena jeg absolutt følte meg hjemme på. Det ble både tatt bilder med kamera og filmet med drone, blir spennende å se resultatet. Vi gjorde alt fra styrketrening til kondisjon, og avsluttet med gruppetimer som ble filmet med drone. Det sitter ofte langt inne å spør om hjelp til Levi og alltid må være avhengig av hjelp fra andre. I går var Levi hos mamma noen timer, mens jeg var på shooten. Han stortrives der, forstår ikke hva de besteforeldrene gjør siden han aldri vil hjem igjen. Joachim skal spille inn en kortfilm i morgen, så han blir borte hele formiddagen.

Legger ut bildene og videoen fra shooten når jeg mottar de, forhåpentligvis i neste uke.

oppussing

Har fått skikkelig dilla på disse lyspærene, de er så fine. Hadde aldri i min villeste fantasi trodd at oppussing skulle ta så lang tid. Etter å ha bodd her i 3 måneder, er vi langt fra ferdige. Vårt neste store prosjekt her hjemme blir å pusse ned murveggen i bakgrunnen, den setter et gammelt preg på stuen. Tenkte å slenge ut noen bilder senere i uken hvordan det ser ut her hjemme hos oss per dags dato :)) 

Sukkerfri snickerskake

Denne er sukkerfri, glutenfri og kan lages laktosefri

Snickersbunn

180g salte peanøtter

80g havregryn

7 store dadler ( uten stein)

2 ss sukrin gold

1 ts fibersirup

Slik gjør du

Bland alle ingrediensene i en foodprosessor. Når massen er jevn og nøttene har sluppet ut fett kan du forme massen mellom hendene.

Press deretter massen nedi en form, bruk gjerne bakepapir.  Sett i fryseren mens toppingen lages.

Sjokolade topping

2,5 dl vikingmelk ( kan bruke laktosefri fløte/soyafløte)

4 ss sukrin gold

12 g smør

25 g sukkerfri, mørk sjokolade, 70%

En neve peanøtter

Slik gjør du

Bland alt sammen i en bolle utenom peanøtter og sjokolade, denne setter du i mikroovnene ( bollen må tåle sterk varme). Etter 5 minutter tar du den ut og rører rundt før du setter den inni igjen til du får en tjukk, karamell- farga masse. Det tok en god stund før den ble seig i konsistensen!

Når massen er ferdig tilsetter du sjokoladen og rører sammen til alt smelter. Ha oppi peanøttene, bland godt og smør utover snickersbunnen.

Sett snickerskaken i fryseren for avkjøling, den er klar etter 2 timer.

Den var skikkelig god til å være sunn og uten sukker!

Clarion hotel, brudekjoler og masse kjærlighet

Har det vært helg allerede? Denne helgen har gått i ett bankende kjør, fra torsdag til akkurat nå. Joachim har jobbet så for å løse kabalen med Levi sov vi over hos mamma hele helgen, det var så deilig å bo litt hjemme igjen. Takk gud for gode besteforeldre. Setter veldig stor pris på all den hjelpen vi får og ikke minst kvalitetstiden med mamma.  Joachim har jobbet, så han har vært borte siden torsdag til idag fra 07-23, heftige dager. Planen var egentlig å skrive litt i går, men etter at jeg kom hjem i åtte tiden så sovnet jeg sammen med Levi halv ti. Kan ikke forstå hvordan mennesker sitter til langt på natt for å lese til eksamen. Det er så gøy når det skjer mye, slik som denne helgen. Hadde du spurt en sliten Veronica i går, hadde nok svaret vært litt annerledes. Trangen til å slenge beina på sofaen og duppe av litt etter showet var enorm. Jeg jobbet fredag, lørdagsmorgen og øving på Clarion Hotel på kvelden. Jeg var hjemme rundt midnatt, heldigvis hadde Levi en super natt så jeg var uthvilt til søndagen. Dagen startet veldig tidlig på Clarion Hotel, der har det vært bryllupsmesse i helgen. Vi var elleve jenter som gikk for Agape, herregud for noen nydelige kjoler. Er kjempe heldig som allerede har fått gått i brudekjole to ganger på veldig kort tid. Det er jo så gøy! Showet startet rundt 13, da var alle ferdig med hår, makeup og ferdig påkledd. Igjennom showet hadde vi tre skift, to brudekjoler og en selskapskjole. Det var ganske hektisk backstage, da elleve jenter trengte hjelp til av- og påkledning tre ganger. Kathrine Sørland var konferansier og holdt  flyten igjennom skiftene, slik at av vi fikk litt ekstra tid.​

Har enda ikke gått med drømmekjolen så du har ingenting å frykte Joachim, hehe. Nå har vi både kjøpt oss hus og fått barn, så det neste burde vel bli giftemål. Heldigvis er vi veldig enige om at det ikke blir noe bryllup før om hvertfall 8 år, her er det ingen hast. Idag kommer Joachim hjem fra jobb, skal bli godt å ha han hjemme en uke nå. Han får bare snudd i døren før han skal ut igjen på en shoot, gleder meg til å se han igjen i kveld.  

Mammahjertet

I går kveld jobbet jeg til klokken åtte, hoppet på bussen og kom hjem til dekket bord. Det var så godt å komme hjem til ferdig mat, stearinlys og stillhet. Levi hadde lagt seg rundt 1945, så jeg gikk rolig ned å kysset han godnatt på pannen. Han hadde dype åndedrag, så det var ingen tvil om at han var langt inni drømmeland. Noen minutter etter at jeg hadde gått opp hørte jeg hyling nede, og var sikker på at han hadde drømt. Jeg løp ned, Levi satt i sengen og var hvit rundt hele munnen, så skjønte raskt at han hadde kastet opp. Fikk så vondt av han, bar han inn på badet og vasket han rundt munnen. Jeg bar han deretter inn i vår seng og fikk roet han, i det jeg legger han ned står spruten utav munnen på han. Jeg løftet han opp i panikk og snudde han rundt. Han får noen paniske hyl og tårene siler nedover kinnet. Det var oppkast over alt. Vi vrengte av oss klærne i dusjen, og han klamret seg fast inntil meg mens han hulket stille. Dette er første gang vi har opplevd at han har kastet opp, det var så vondt å se han slik. Han er bare så liten, alt for liten for å gå igjennom slike ting. Det verste var følelsen av å føle seg så hjelpesløs, det var ingenting jeg kunne gjøre for å stoppe det. Du smiler sikkert nå å tenker at jeg overdriver grenseløst. Ja, jeg vet at det ikke er farlig å kaste opp. Ja, jeg vet at det er normalt. Det kan ikke sammenlignes når det skjer med ditt eget barn, mammahjertet er noe helt spesielt. Det er så sårbart og fult av følelser man ikke visste eksisterte. Han sovnet i armene mine og jeg klarte ikke stoppe å hviske til han, at jeg alltid skal være der. Alltid. Når jeg la meg i går, la jeg meg tett inntil han. Det fikk meg til å tenke på alle de barna som ikke har den tryggheten rundt seg.

Levi våknet rundt ti idag og var mye bedre i formen, jeg fikk skylt opp klærne hans og dusjet han skikkelig. Helgen blir rimelig travel, skriver om det senere! Nå skal eg komme meg på trening og legge nye vipper.

Er det mandag allerede?

Er det normalt å kjenne bakrusen på mandagen? hehehe. Levi våknet klokken 8, men klarte å holde han i sengen til 9 med teletubbies på pcen. Jeg skulle altså ikke bli den mammaen som underholdt barna mine med tv. -MEN nå takker jeg gud for at sånne oppfinnelser faktisk eksisterer de dagene man trenger å kjøpe seg litt ekstra tid. Vi hadde en veldig fin lørdagskveld, så definitivt verdt de ikke like gode dagene etterpå. Mandagen kom veldig brått på, kunne tenkt meg noen timer til i sengen. Samtidig er det veldig godt å få noe utav dagen, så når skrur jeg av søndagsmodusen. For min del er det viktig å starte mandagen bra, for å få et godt utgangspunkt for resten av uken. 

 

På lørdag gikk timene fra vi hadde levert Levi til vi skulle vær ferdig stelt, altfor fort. Derfor ble det en grandiosa i ovnen, oppdaget også utover kvelden at jeg hadde glemt neglelakk på en hånd. ( On fleek, hva er det?) Kvelden startet hjemme hos oss med ett vennepar, før vi dro videre til byen i 12 tiden. De bor rett oppi veien her, så vi tok følge hjem igjen på natten også. Det må absolutt gjentas! 

Vi kom akkurat inn dørene fra trening. Skal hoppe i dusjen nå og komme oss ut, snakkes!​

Tusentakk for blomstene, de var kjempe fine!

Dårlig samvittighet

Du vet når du har den dagen, den dagen hvor du egentlig ikke orker å løfte lillefingeren engang. Heldigvis får Levi meg til å løfte mer enn bare lillefingeren de dagene, det er ingen tvil om at han holder oss i aktivitet. Det merkes at formen ikke er helt på topp etter gårsdagens festligheter. Lillegull var på overnatting hos mammaen til Joachim og han stortrives der. Det var kjempe deilig å få en barnefri kveld. Det er så rart, trodde jo eldre han ble jo lettere skulle det bli å levere han på overnatting – men der tok jeg grundig feil. Han er i en så fryktelig vanskelig alder, han forstår litt men absolutt ikke nok. Akkurat nå føles det bare ut som vi bare drar fra han, uten at han forstår hvorfor. Den dårlige samvittigheten krøp oppover ryggen da vi dro i går, vil så gjerne at han skal forstår at vi er tilbake dagen etter. Det skal bli en befrielse når han begynner å forstå, så den dårlige samvittigheten kan slippe taket. Misforstå meg rett- han har det helt supert på overnatting!​

Vi måtte finne på noe for å få dagen til å gå, så det ble bakedag! Vi tok på oss forkleet og bakte sting kake på ettermiddagen. Nå lukter det sjokoladekake i hele huset- mmm! Joachim kom akkurat inn dørene med sushi, så jeg oppdaterer mer om lørdagen i morgen. 

Du trenger

Bunn:

* 125g smør  * 1 dl vann * 3ss kakao * 1ts vaniljesukker  * 4egg  *250g sukker  *150g hvetemel * 3ts bakepulver

Krem: 

* 4egg  * 2 dl fløte  * 270g sukker * 150g kokesjokolade * 250g smør * 2 ts vaniljesukker

 

Nå drar han fra oss igjen

Idag drar pappaen til Joachim tilbake til Sauda igjen, dritt. Det er alltid så koselig når han kommer på besøk, så håper det ikke blir så lenge til neste gang. Han fikk ikke muligheten til å være så lenge denne gangen, men litt er bedre enn ingenting. Vi tok frokosten på Ikea idag, siden vi allikevel måtte handle der. Idag er en spesiell dag, vi har nemlig sol her i Stavanger og det er absolutt ingen selvfølge. Derfor har vi vært ute mesteparten av formiddagen. Levi begynner ikke i barnehage før neste år, så for min del er det viktig at han får vært mye ute. Det kribler i hele kroppen her hjemme, vi har fått barnevakt i morgen. I den anledning får vi et vennepar på besøk og senere en tur på byen, vi teller ned.​

Levi har ekstremt dårlig immunforsvar, det skal ingenting til for at han blir syk. Bank i bordet. Dette året har vært preget med mer sykdom enn friske dager, stakkars lillegull. Derfor har han alltid godt med klær på seg, til og med slike soldager som idag har han dress på. Rodebjer har også fått inn ny høst kolleksjon. Favorittene er det definitivt genseren i serien Elodie med høyhals og matchende skjørt. Legger link under bildene.

http://www.rodebjer.com/no/shop/knitwear/sweater-elodie/1210115562.html?cgid=Knits#start=1

http://www.rodebjer.com/no/shop/dresses-and-skirts/skirt-brind/1310106511.html?cgid=Dresses#start=1

Jeg er alene

Alenetid en sjelden vare her hjemme. Jeg har store deler av livet vært et b-menneske, elsker sene kvelder og lange morninger. Dette snudde drastisk da jeg ble mamma, nå har jeg blitt helt kurert for lakenskrekken. Jeg kan snuble ned på soverommet mellom ni og ti på kvelden uten problem. Den største forandringen etter at jeg ble mamma er akkurat dette med tid. Kan ikke forstå hva jeg fylte dagene med før, jeg hadde jo så mye tid. Nå føles dagene korte og døgnet har ikke nok timer etter klokken ni på kvelden når Levi er i seng. Det finnes ikke grenser på hvor mye jeg planlegger å gjøre når han er i seng, men som regel ender jeg opp med å ikke gjøre noe av det. I begynnelsen var det hektisk, faktisk fullstendig kaos i hodet mitt. Jeg trodde jeg skulle være mamma, hushjelp, kokk, gartner og en god kjæreste, alt på samme tid. Det fungerte ikke. Jeg hadde ett så høyt stressnivå at det soleklart gikk utover humøret (Det kan kjærligheten min skrive under på)  Etter det første året som mamma har jeg lært meg en ting, vi har nok tid. Vi har nok tid til det vi ønsker, det handler om prioriteringer. Nå lar jeg gjerne klærne henge en ekstra dag på stativet etter vask, spiser ute for å spare tid på kjøkkenet og lar lekene til Levi ligge på gulvet. Akkurat nå sitter jeg hjemme og Levi sover nede, det er så deilig. Den timen han sover på dagen er gull, det er den ene timen jeg har på dagen til meg selv. Den timen bruker jeg på ting som gjør meg glad, husarbeidet springer ikke av. I dag får vi besøk av pappaen til Joachim som bor i Sauda, vi gleder oss!

-V