Ikke like vemodig

Som dere sikkert forstår så omhandler alt i livet mitt om flytting akkurat nå. Innimellom her er det en del jobb og familien så klart. Svigerfar har vært på besøk i helgen, så da blir det fart på sakene. Han har hjulpet oss mye med flyttingen, så nå gjenstår nesten bare klærne og noe rusk rundt forbi. Føles helt fantastisk å ha fått kjørt bort de store tingene med henger og ryddet loftet. Jeg blir så fraværende når jeg har mye å tenke på, surrer bare i min egen lille boble og ser at verden glir forbi.

Har egentlig sykt lite inspirasjon for tiden, det ser dere sikkert. Det er vel ikke så rart på denne mørke årstiden. Været er forferdelig svingende, og lite fristende å være ute i. I tillegg lever vi i et flytte kaos, uten julepynt. Det er tenkelig at det er faktorer som dreper motivasjonen min. Det hjelper i hvert fall ikke på at vi ikke har spotter i taket, aner du hvor mørkt det blir her etter klokken 16? Ikke instavennlig hus, for å si det sånn :))) Syns det er så merkelig. Det var mer vemodig å flytte fra utleie leiligheten for to år siden, enn det er å flytte herfra nå. Alle sier det alltid er noe spesielt med det første huset man kjøper, men det har jeg ikke merket noe særlig til. Tror det kan komme av at alle minnene fra slutten av graviditeten og Levi sitt første leve år var i utleie huset. Riene, første døgnet hjemme med nyfødt, alt besøket rundt Levi, første skritt, våkennetter, amming, første ord. Ja, du forstår hvor jeg vil! Nå snakker jeg om flytting igjen, hah! Jeg kommer meg ut herfra nå og lover at neste innlegg IKKE er om flyttingen!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg