Hva gjør vi uten toalett?


Goood mandag!

I dag har vi bestilt ny sofa, som forhåpentligvis kommer innen tre uker. Denne uken kommer flislegger på bad, og kjøkkenet blir tatt ned. Det er full sving her på dagene, og alltid mye folk i hus. Det føles litt som om vi bor på en byggeplass. Hele første etasjen vår er dekket med papp, og arbeidsfolkene trasker rundt i hele huset. Jeg finner enda meiselstøvet på ALLE overflater, men har hørt at det tar lang tid før man blir kvitt det. Føler på meg at Levi også kjenner på stresset og kaoset rundt han. De siste to ukene har han vært helt på styr, og kan til tider ikke kjenne han igjen. Mulig det også er en trassperiode? Det blir spennende å se om han endrer seg, når ting begynner å bli ferdig her hjemme.

Etter at jeg publiserte at vi total renoverer badet, så ramlet meldingene inn i innboksen. Derfor tenkte jeg å svare i plenum her! Hvordan overlever dere uten toalett? Alle frarådet oss å flytte inn uten bad, og jeg har hørt flere skrekkhistorier om hvordan det kan påvirke forholdet. Det gjorde meg faktisk bare enda mer bestemt på at vi skulle klare det. Det har uten tvil vært en stressende tanke, men det har gått over all forventning. Det er ganske fascinerende å se hvordan kroppen innstiller seg og kommer inn i et mønster. Tisser gjør jeg i en bøtte på vaskerommet, og blir det helt krise må vi kjøre til Statoil :)) Dusjer gjør vi på Elixia og Levi bader hos besteforeldrene. Jeg savner ikke å ha et bad, men å ha et hjem som ikke føles ut som en byggeplass. I tillegg så er det bare over en kort periode, men når sant skal sies så er det de lengste fire ukene vi har hatt.

Blandet følelser med nytt hus

Nå blir det lenge til jeg skal male noe igjen! Litt optimistisk var det kanskje å tro at vi skulle bli ferdig med å male i går. Vi overtok nemlig huset på fredag, og har malt i 10 timers strekk nesten alle dagene. Nå mangler vi bare å male gjesterommet, men det får vente. Det som tok lengst tid var å male hvit der det allerede var hvit ( kjedelig), mye av grunnen var at vi måtte få bort lukt. Sengen vår står på lager, så derfor sover vi over hos mamma til i morgen. Tenk at det allerede har gått 2,5 måned siden vi flyttet ut fra det andre huset. Hvor i alle dager ble denne tiden av? Vi har som sagt bodd hos mamma i ni uker nå, og det har gått over all forventing. Jeg elsker å ha mennesker rundt meg, så det har passet meg ypperlig! Vi har sett frem til å flytte inn, og brukt mye tid på å planlegge hvordan vi vil ha det. Vi har snakket som om det alltid har vært så langt frem i tid, og det har det jo egentlig vært. Plutselig kom 1. mars veldig brått på.

Det føles nesten litt ubehagelig å flytte hjemmefra igjen. Føle på ensomheten og stillheten når Joachim jobber sent, og Levi er i barnehagen. Det er ikke en eneste del av meg som gleder seg.. Det har vært så godt å alltid komme hjem til noen, andre ville nok sagt de gleder seg til alenetiden- men altså, den har jeg fått når jeg sover. Heh! Heldigvis har jeg mye å henge fingrene oppi de neste ukene, så dagene kommer til å fly avgårde. I morgen må jeg begynne å jobbe meg nedover på de 30 punktene på TO DO listen min. Det første som står: Jula– koketopp, riskoker, bordgrill, papptallerken og kopper. Jeg må improvisere litt med kjøkkenet, ettersom det har leveringstid på TIDLIGST fire uker. Det blir interessant å se hva som står på menyen de neste ukene, har på følelsen at det blir mye Phad Thai take away. Nå skal jeg nyte siste kvelden hjemme hos mamma med vafler og boller med krem.

 

Lat av å være hjemmeværende?

I dag var jeg nøyaktig 21 minutter på treningsenteret! Hvis frokosten jeg spiste der gjelder, så kan du plusse på 20 minutter til. Alle forberedelsene var gjort, du vet.. Gire meg opp i bilen med musikk, synge og drikke Nocco. Allikevel var energien på bunn, faktisk så langt nede at jeg ikke hadde sjans til å få tak i den. Var litt kvalm og følte meg skikkelig ekkel, så jeg forlot treningsenteret en smule irritert. Ganske morsomt egentlig, men for meg spiller selvfølelsen en stor rolle på trening. Har flere ganger dratt fra treningsenteret fordi jeg ikke har følt meg bra nok. Helt sykt, ikke sant og egentlig ganske latterlig. En hyggelig lunsjdate med en venninne etterpå, løftet hele dagen min!

Teorien min er at jeg kanskje blir litt lat av å være hjemmeværende? Er det derfor jeg føler meg tappet for energi? Trenger jeg å ha noe fast å forholde meg til?  På en måte vil jeg veldig gjerne jobbe 100% igjen, men på en annen side så nyter jeg friheten. Jeg kan heller ikke forstå hvordan hverdagen hadde gått rundt om både jeg og Joachim hadde hatt en fulltidsjobb. Noe som bare høres helt dust ut å si høyt, men det er slik jeg føler det. Vi mennesker er vanedyr, og legger fort om rutinene våre. Vi har kommet inn i en rutine der jeg ordner hjemmet, lager middag, henter og leverer Levi. Joachim har en jobb som krever at han er tilstede hundre prosent, og må ofte jobbe kvelder.  For noen dager siden gikk jeg igjennom Finn.no,  for å se på stillingene rundt om i distriktet. Ikke nødvendigvis fordi jeg var på utkikk etter jobb, men av ren nysgjerrighet. Ansiktet til Joachim rullet ned, og ba meg legge den pent bort og bli hjemme. Kan jo ikke annet enn å smile, han er jo bare herlig! Han liker ikke stresset det blir når jeg jobber, og ønsker å ha meg hjemmeværende hele tiden. Det stresset, kaoset og planleggingen når begge jobber hater jeg også. Du kan nesten ta og føle på den dårlige stemningen. Dette ene og alene fordi vi ikke er vant til det, og ikke har funnet en god rutine på det. Jeg blir glad av å jobbe, være sosial og føle at jeg bidrar. Derfor prøver jeg å jobbe så ofte som det lar seg gjøre.  Finner ikke helt den røde tråden i dette innlegget, skulle bare frem med et poeng- leter egentlig bare etter energien min, og tror den ligger i at jeg ikke har noe fast å forholde meg til.

ER SÅ SYKT LEI AV Å VÆRE REDUSERT!  

UKENS SKJEMA

Endelig en ny uke og omgangssyken er utav hus! Vi har tatt det rolig hele uken,  og vært litt paranoide hele gjengen. Har følt på meg at jeg måtte spy hver eneste kveld, mulig det bare var psykisk! Nå går jeg på tredemøllen, med lite energi og venter egentlig bare på å bli hentet. Derfor tenkte jeg å fortelle dere om planene for uken! Gleder meg til forhåpentligvis en uke med litt mer energi enn sist uke, men det ser ikke lovende ut atm.

Mandag I dag har jeg vært innom banken og levert en kontrakt, videre skulle jeg på Zara. Har ikke fått med meg at de har endret åpningstidene til 11.00. Var ikke det sykt sent å åpne en butikk? Irritert ble jeg i hvertfall.  Nå er jeg på trening også skal få ukeshandlet etterpå! Senere i kveld skal jeg gå tur med en venninne.

Tirsdag Møte med Norema for å se på kjøkkenmuligheter og pris! Møte med Sig Halvorsen for å bytte ut flisene, ubesluttsom hvor? Hah!  Trening, hente skatten i barnehagen også på jobb. Glemte å legge ved at jeg må hente hvitevarene på Ikea, og hjelpe leietaker med noe strøm greier. I morgen er en slik dag, der jeg har behov for litt flere timer i døgnet.

Onsdag Trening! Hadde egentlig håpet på Hot Yoga, men det er alltid så lang venteliste. Ta noen bilder til et samarbeid, kjøpe maling og bytte noen greier på kvadrat. 

Torsdag Trening og café besøk, koselig!  Etterpå skal jeg hjem å legge beina høyt, (slappe av )før jeg skal hente skatten i barnehagen.  Har ingen planer på ettermiddagen, utenom å levere firehjulingen til Levi inn på reprasjon. Har hatt den i en god måned, og den er allerede ødelagt. Styr å måtte bytte bil for slike dumme ting, får jo ikke den inni den lille golfen vår..

Fredag Heeeeelg! Levi skal sove hos farmoren sin, så vi har ikke helt planene klare. Muligens vi drar ut en tur å spiser.

Lørdag Levi er som sagt på overnatting, så vi skal sove leeeenge. Jeg må jobbe noen timer, men utenom det så har vi ingen planer.

Søndag Et samarbeid med bowlingen.

Håper ikke at uken byr på flere greier ( det blir det som regel alltid). Kjenner at jeg allerede er litt trøtt. Trenger noen dager til å sove og ikke gjøre noe, helt merkelig hvordan denne sykdomsperioden slo meg ut …men på fredag, daaaa!

 

 

 

 

 

I dag startet jeg dagen med Hot Yoga,  det var rett og slett en fantastisk start på dagen. Jeg svetter svært lite på trening, så derfor elsker jeg disse timene. Det høres veldig rart ut å si, men jeg syns det er deilig å svette! I tillegg er jeg helt sykt stiv, kan det være genetisk? Det ligger garantert  i familien å være stiv og støl! Øvelse gjør mester, så jeg må nok bare følge opp disse timene mer. Fra neste uke av må jeg bli litt mer strukturert, har egentlig en del prosjekter som henger over meg. Jeg utsetter alltid, og jobber best under press. Derfor skal jeg sette opp en plan for neste uke, og den SKAL gjennomføres. Til og med babyboken til Levi er ikke ferdig, hvor flaut er ikke det? Nå kan jeg ikke skylde på tiden heller, så jeg burde rett og slett bare skamme meg. Klokken nærmer seg 23, med andre ord leggetid. Har hatt veldig lite inspirasjon den siste tiden, og det gjenspeiler bloggen for å ikke snakke om Instagram. Denne årstiden er fryktelig rar, og jeg gleder meg til varmere vær og litt mer energi allerede.  Prøver å ikke fokusere så alt for mye på det negative. For før vi vet ordet av det, så er det vår og lysere tider.  Det gledes! Nå runder jeg av, og kommer sterkere tilbake i morgen.

Natta :))

 

Han skal vokse opp med ski// Tips og triks

Veiene innover til Sauda i går var ubehagelige å kjøre på, ikke fordi jeg er redd for Joachim sin kjøring- men, for de møtende bilene. Det er fryktelig skummelt å ikke vite hvilke mennesker som kjører på veiene, spesielt når det er glatt. Vi kjørte også forbi noen som hadde sklidd ut i en sving og rett i autovernet. Store deler av bilen var knust foran, men heldigvis ble ingen av personer skadet. Du kunne se at de var preget av hendelsen og var i sjokk. Det gjorde jo ikke akkurat meg mer rolig på turen, derfor kjørte vi i 60km/t nesten hele veien! Bedre å komme sent frem, enn å ikke komme frem :))I dag hadde vi skikkelig sovemorgen, deilig! Vi våknet 1015 av oss selv, da hadde Levi forlengst gått inn til svigerfar. De skulle ut i løypene med tråkkemaskinen klokken ni, og gjett om det lille nurket var i ekstase. Da de kom tilbake dro vi avgårde til skitrekket i Svandalen. Vi forventet oss mye folk ettersom det er første helgen skitrekket er skikkelig åpent. Det kom en del folk utover dagen, men de holdt seg i det store trekket- heldigvis for oss!  Vi ble værende  i barnetrekket mesteparten av dagen, fordi Levi blir veldig fort ukomfortabel når det skjer nye ting. Derfor var det viktig å gjøre han trygg på situasjonen, slik at han syns det er like gøy som foreldrene sine. 

Både jeg og Joachim er vokst opp med ski på beina, så vi har et stort ønske om at Levi også skal trives med det. Har absolutt ingen erfaring med å lære en toåring å stå på ski, men tenkte å skrive litt rundt erfaringen jeg gjorde meg i dag. Det er jo så mange meninger rundt dette, alt fra om de skal ha staver og sele eller ikke. Det er nok ufattelig mange varianter å gjøre det på, og veldig individuelt- så det beste er nok å prøve å tilpasse seg ditt eget barn. Vi har blant annet hørt at  sele ikke er bra å begynne med, ettersom barnet blir vandt til å henge fremover i selen og ikke legge tyngden bak. Meeeen, slik er det vel med alt? Alle har en mening, så gjør det som er best for deg og ditt barn! Tålmodighet!. Du bør ha en god dag,  med goooood tålmodighet. Til og med Levi ble litt frustrert innimellom.  Han hadde så lyst, men kunne ikke forstå hvorfor skiene krysset hverandre hele tiden. Haha, han er bare så søt! Det desidert viktigste i dag har nok vært skryt, vi har vært påpasselige med å si at alt han har gjort har vært bra og heiet på han hele tiden. Det er vel slik med oss voksne også, har man en heiagjeng så gjør man det lille ekstra for å imponere. Når vi så at Levi begynte å bli sliten, tok vi oss gode pauser og hentet oss inn med litt sjokolade. Vi var veldig i tvil om vi skulle bruke sele eller ikke. De første turene hadde vi han i mellom beina, men det fungerte dårlig. Han la hele tyngden sin på oss, og sto ikke selv. Han var skeptisk til å renne i selen, jeg tror det var fordi tryggheten forsvant litt. Vi brukte tid med å gjøre han trygg på selen, men det tok ikke lang tid før han sto nedover uten problemer. Vi prøvde å ikke holde selene stramme, slik at han ikke skulle lage seg en dårlig uvane.  Jeg tror ofte at jeg har opplevd mitt stolteste øyeblikk, men der fortsetter Levi å imponere. GUUUUUUUUUUD, så stolt jeg var da han rant nedover med de små røde skiene, lilla hjelmen og verdens stolteste smil rundt munnen. Veldig glad for at vi fikk han på ski denne sesongen og ikke ventet til neste. Når begynte deres barn å stå på ski?

 

 

 

 

Hadde aldri trodd det ville koste så mye

Jeg startet dagen med en treningsøkt! Jeg er stolt av meg selv, som har klart å holde treningen gående etter nyttår. Det var hardt å begynne igjen etter en lang desember med masse julemat, men så befriende. Elsker hvordan kroppen føles lett og sinnet så glad. Mye energi og overskudd til å være en aktiv mamma. Det beste av alt er faktisk at tålmodigheten blir tilstrekkelig mye bedre, og det trengs med en liten skatt som er i trassalderen. Noen dager kan være ekstremt frustrende og utfordrende. Han kan få raserianfall for den minste ting- spesielt når han er trøtt, da hjelper ingenting♥Ubesluttsom er en av mine dårlige egenskaper,  jeg overtenker alltid. Hva, hvis, om jeg blir lei av det sånn? Kanskje vi burde ha det slik, eller vent- muligens slik? Jeg blir gal! Når sant skal sies, så skal valgene mine passe med budsjettet vårt, uttak og ledninger. Dette klaffer som regel aldri, blant annet med kjøkkenet og badet. Tenk at om bare syv kjappe uker så flytter vi inn i det nye huset, og før det har vi mye som skal på plass. Kjøkkenet har vært det desidert vanskeligste. Egentlig har jeg alltid ønsket meg svart kjøkken, og jeg var skråsikker helt til jeg fikk tegnet det på Ikea.  Det så veldig lite og kompakt ut i forhold til det lyse. Vi må innom igjen i neste uke for å legge inn de nøyaktige målene og for å  se på mulighetene for å flytte vask og komfyr. Jeg hadde jo plassert vasken der jeg ønsket, og ikke hvor den står i dag. Haha, jeg har lært mye av dette prosjektet. Etter at vi hadde tegnet kjøkkenet, satt inn i hvitevarene og fått prisen var vi fornøyde. Ble helt satt ut da hun fortalte at monteringen på kjøkken er minimum 15.000 på det minste kjøkkenet de har, så vi må nok belage oss på 25.000. Altsååå, jeg skal skru selv. Om jeg kommer til å ombestemme meg? Ja, garantert! Syns det er helt hårreisende at det kommer så mye i tillegg for å montere et kjøkken. Overraskende nok er dette den billigste monteringen, på kvik skulle de ha 30.000 +++! Hadde hatt forståelse om det var et stort kjøkken med mange skap og vanskelige vinkler, men det er det absolutt ikke. Den sist uken har jeg hentet flere pakker på posten, alt fra kommoder, hyller, seng til Levi, benker og barnekjøkken. Til nå har jeg ikke klart å skru opp en enkel hylle uten hjelp engang, mamma pleier å si at jeg har ti tommeltotter. Det stemmer egentlig ganske bra, men øvelse gjør mester har jeg hørt!

Utenom det har vi begynt å se på baderomsinnredning. Det er jo så vanskelig, øynene vil så mye mer enn budsjettet. I morgen får jeg svar på om jeg kan endre plasseringen på toalettet, og jeg er så spent. Det er overdrevent mye spenning med nytt hus, haha. Vi har også vært på møte med kommunen men det kommer i et annet innlegg. Kjenner at hjernen jobber relativt tregt på kvelden, så jeg logger av. Vi drar til Sauda i morgen, og jeg rett og slett bare elsker det avbrekket. Der inne slapper jeg virkelig av og føler at ingenting henger over meg. Deeeeeeeeeilig. Nå mangler vi bare at trekket åpner, gleder meg sånn til å se den lille knerten vår på ski.

 

 

 

Den siste dagen i 2018

💫HAPPY NEW YEAR💫

Godt nyttår fine dere!! Det har vært fantastisk å ta en pause og samle energi. Jeg elsker tanken på et nytt år, en ny start og nye muligheter. Tror 2019 blir et veldig bra år, selvom 2018 har vært magisk. Aldri før har så mye skjedd på så kort tid, og det er så gøy å se tilbake på. Spesielt motivasjonen til å holde samme tempo dette året.

Nyttåret tilbrakte vi hos mamma, etter at jeg fikk barn har nyttårsfeiringen fått en helt ny betydning. Veldig avslappende, og i godt selskap. Akkurat slik jeg liker det. Drakk litt bobler, men det var minimalt ettersom Levi var med oss hele kvelden. Joachim hadde et ønske om at Levi skulle se fyrverkeriet, og jaggu holdt han ut til 01.00. Fyrverkeriet var fantastisk å se på, men vi hadde ingenting selv. Hater jo alt som jeg anser som farlig, holdt så vidt stjerneskuddet.Levi holdt som sagt ut hele kvelden, han var helt eksemplarisk. Kledd i dressbukse og hvit skjorte ( som jeg ikke rakk å stryke). Han forsto  til og med pakkeleken, gjett om jeg var stolt. Dette var gøy helt til den lille skatten fikk ansiktsmaling i gaven, og wooooops så var timene på badet bortkastet. Heh!  Men latteren hans gjorde opp for det, alt man gjør for å glede barna sine. Det var en magisk stemning på terrassen når slaget slo 00.00. Vi holdt rundt hverandre, og det føltes ut som om bare vi tre eksisterte et lite øyeblikk. Du vet den varme følelsen som strømmer igjennom kroppen av og til? Akkurat den, det var en varm strømmende følelse som gikk fra topp til tå. Smilet, kysset, latteren og mulighetene. Alt føltes så godt og fredelig.

Nå kommer det beste, Levi sov til klokken 11.15 dagen etter. Det var ubeskrivelig deilig å starte det nye året opplagt, så 2019 må jo bare bli bra.

Julen 2018

Den dagen vi har stresset oss opp for i hele desember, løpt rundt som hodeløse kyllinger og brukt tusenvis av kroner- er nå over. Pakkekalenderen er åpnet og det siste lyset på adventsstaken er tent. Dagen der familien er samlet, alle er glad, barna er i ekstase og en nydelig middag blir servert. Den dagen er også over. Jeg elsker alt ved jul, og vil ikke at det skal være over enda. Det er surrealistisk å tenke på at finnes mennesker som har gruet seg til jul, og bare vil få den overstått. Tankene mine har gått til disse menneskene, mer enn noen gang før. Etter at jeg ble mamma så har det åpnet det seg et følelsesspekter jeg ikke ante eksisterte.

Etter at jeg fikk Levi har det også blitt ekstra viktig for meg å videreføre juletradisjonene, men samtidig skape våre egne. Jeg og Joachim har en del forskjellige tradisjoner, så det gjelder å møtes på halvveien :))Han får jo julesokken på julaften, mens jeg pleide å få den 1. Juledag. Kanskje litt rart å henge seg opp i slike bagateller, men jeg er sykt sær når det kommer til jul!

I år feiret vi selve dagen hos mammaen til Joachim, med kalkun og masse pakker. Vi sov over til første dag, slik at vi bare kunne legge Levi på kvelden. Deilig å få sove litt frempå og våkne til ferdig frokost. Luksus! Jeg syns faktisk det er veldig koselig å gå i kirken på julaften, men det får jeg ikke med meg Joachim på. Kanskje når Levi har blitt litt eldre? Dette blir nok en dag Levi kommer til å huske, han har aldri fått så mange kjekke gaver på en og samme tid før. Han spør ofte om når nissen kommer igjen, så det forstår jeg godt :))

Resten av julen har vi tilbrakt med familien og alt for mye julemat. Nesten litt fælt å si høyt, men jeg gleder meg til kjedelige måltider med kylling. Når det er sagt, så nyter vi ( i hvertfall) Joa de siste tre dagene med fri. Tenk at vi nærmer oss 2019, et nytt år og nye dører skal åpnes.

 

 

Ikke like vemodig som sist

Som dere sikkert forstår så omhandler alt i livet mitt om flytting akkurat nå. Innimellom her er det en del jobb og familien så klart. Svigerfar har vært på besøk i helgen, så da blir det fart på sakene. Han har hjulpet oss mye med flyttingen, så nå gjenstår nesten bare klærne og noe rusk rundt forbi. Føles helt fantastisk å ha fått kjørt bort de store tingene med henger og ryddet loftet. Jeg blir så fraværende når jeg har mye å tenke på, surrer bare i min egen lille boble og ser at verden glir forbi.

Har egentlig sykt lite inspirasjon for tiden, det ser dere sikkert. Det er vel ikke så rart på denne mørke årstiden. Været er forferdelig svingende, og lite fristende å være ute i. I tillegg lever vi i et flytte kaos, uten julepynt. Det er tenkelig at det er faktorer som dreper motivasjonen min. Det hjelper i hvert fall ikke på at vi ikke har spotter i taket, aner du hvor mørkt det blir her etter klokken 16? Ikke instavennlig hus, for å si det sånn :))) Syns det er så merkelig. Det var mer vemodig å flytte fra utleie leiligheten for to år siden, enn det er å flytte herfra nå. Alle sier det alltid er noe spesielt med det første huset man kjøper, men det har jeg ikke merket noe særlig til. Tror det kan komme av at alle minnene fra slutten av graviditeten og Levi sitt første leve år var i utleie huset. Riene, første døgnet hjemme med nyfødt, alt besøket rundt Levi, første skritt, våkennetter, amming, første ord. Ja, du forstår hvor jeg vil! Nå snakker jeg om flytting igjen, hah! Jeg kommer meg ut herfra nå og lover at neste innlegg IKKE er om flyttingen!