DETTE SKJER I JULI

Y E S !   Da startet også Joachim sin fem ukers ferie, det er så deilig! Tenk at det bare er noen dager til vi drar til Kroatia på barnefri ferie, en HEL uke. Kan nesten ikke komme ned til varmen fort nok.

I går bestilte vi de siste billettene, så nå er sommerferien spikret. Egentlig hadde vi tenkt å se sommerferien litt ann, og bestille etterhvert- men, dette været tar jo livet av meg. Regn, vind og 12 grader i juli….. For å ikke snakke om rastløshet, vi går jo på veggene her hjemme. Kunne selvfølgelig kjøpt regntøy å vært ute, ( hahah, skulle forresten likt å sett Joachim i regntøy) men det strider i mot midt på sommeren. Derfor bestilte vi en ny tur, og drar kun en dag etter at vi kommer hjem fra Kroatia. Nå skal jeg banne på at det blir fint vær i juli, det slår jo aldri feil.

DYREPARKEN

Ettersom jeg planla litt dårlig, kræsja det med jobben! Derfor måtte jeg bli hjemme sist helg å jobbe, mens Joachim og svigerfar tok med seg Levi til dyreparken. Det er ingenting som gleder hjertet mitt mer enn å se Levi glad, så det var utrolig dumt at jeg ikke fikk vært med. Heldigvis fikk jeg masse bilder og videoer, så følte jeg nesten hang med på turen.

CHARTERFEST 

Siden første jenteturen til Kos, så har vi hatt årlig charterfest. Tenk at det allerede er seks år siden, hvor ble tiden av? Med årene har de fleste flyttet litt rundt, men vi klarer som regel å samle de fleste. Vi har konkurranser på dagen, og møtes til vorsh på kvelden. Teamet er så klart charter, så da er det bare å finne frem de høye sokkene, sandalene og fishbowlen.

KROATIA

Denne turen gleder jeg meg ekstremt mye til, vi skal på barnefri tur til Kroatia. Vi skal på Ultra festivalen, Yatch week, og over til Hvar en tur. I syv dager skal vi spise god mat, feste, dra på båtturer, Beach Clubs og ha det helt sykt gøy! OMG- kan knapt vente.

SPANIA MED TRIOEN

Gleder meg til å koble av en uke med familien, og bare nyte late dager i solen. Vi skal bo nær sentrum, hvor man finner det meste av restauranter og hyggelige gater. En liten spasertur og vi befinner oss på stranden. Denne ferien kommer til å gjøre susen etter de syv dagene i Kroatia. Vi får landet litt, og ladet opp til en ny høst.

… og vipps, da var vi i AUGUST!

 

 

 

Blitt rusten!

En uke siden jeg var innlogget her sist! Helt vanvittig hvor fort tiden går, men nå har jeg jo jobbet mye i det siste! Ettermiddagene har jeg prioritert på familien, og sovnet tidlig på sofaen. Hver søndag plinger det inn hvor mye jeg har vært på telefonen i løpet av uken, den var redusert med 50 %! Det føles faktisk sykt befriende, men samtidig ( bitte) litt stressende- føler jeg henger bakpå hele tiden!

Uansett, helgen har vært FANTASTISK! Vi har hatt innflytningsfest 🥂 og plutselig sto bestevennen min på døren, helt uten forvarsel.  Det var virkelig kveldens høydepunkt!! Vi ble nærmere 30 stk, så det var super koselig! Kjenner at kroppen ikke er laget for å være ute til sent på kvelden lengre. Vi sov faktisk hele søndagen, og allikevel føler jeg meg rusten i dag. Mamma passet Levi, og nektet å levere han før 19:30- for et luksusproblem! Vi begynte å komme til hektene rett før Levi kom hjem, så har ikke ord for hvor takknemlig jeg er for mammaen min ❤️ Slenger med noen bilder fra lørdagen, og satser på at jeg er bedre i formen i morgen. Denne uken jobber jeg på dagsenter for eldre! Det gjør meg så glad, og gir meg så mye! Derfor skal jeg legge meg tidlig ( i dag også), og være FIT for FIGHT i morgen.

 

-natta

Tanker på en mandag

Ligger å drar meg ekstra lenge i dag, Levi sov over hos svigermor fra søndag til i dag. Rart å ikke kjøre til barnehagen, føler egentlig fortsatt det er helg. Ironisk nok brukte jeg hele sist uke på å høre på motivasjonstaler, blant annet for å stå opp tidlig. Nå ligger jeg her da….. 09.18!

Til å ha en lang TO DO liste liggende oppe, så er jeg overraskende avslappet (enda). Hadde egentlig vekkerklokken på 07 i dag, bare for å bli ferdig med alle ærend før jeg henter i barnehagen- det skjer jo ikke nå!

♥ Helgen gjorde meg så godt! Henge med familien, venner og pleie kjærligheten. Jeg elsker når helgene ikke blir stress, og vi kan ta dagene som de kommer. 

Jeg har jo søkt studie til høsten, så er spent på hva det blir til etter sommeren. Jeg aner ikke hva jeg har lyst til, eller om jeg skal studere i det hele tatt. Fikk i hvert fall ett behov for å søke- så er ganske spent! 

 Vi skal ha innflytningsfest på lørdag, så det er det eneste som står i hode atm. 

♥ Håper sommeren kommer for å bli værende snart.

Jeg har blitt helt hekta på serie, jeg som egentlig ikke liker slike ting. Nå er vi på tredje serien på bare noen uker. Wisting Chernobyl  BodyguardVil egentlig bare legge meg ned igjen å se serie nå, og det er bare såååå ulikt meg! For å ikke nevne hvor mye tid det tar, plutselig har det gått fire timer- er det det vi kaller altoppslukende?

 

Nå må jeg komme meg opp- prates!

 

Livet skjer nå

 Lille, søte, store skatt <3 Om knappe en måned har vi en treåring i hus! Syyyyyyykt. Det fikk meg til å tenke litt på hvordan vi ofte planlegger livet, og liker å ha en fremdriftsplan. Spørsmålene dukker stadig opp, ” Når skal dere få flere barn?”, ” Når skal dere gifte dere?”, ” Du må jo snart fri”, ” Levi begynner å bli stor, planlegger dere neste?, “Har dere ikke tenkt på neste mann?”. Alle disse spørsmålene, uten konkrete svar. Det er jo ikke rart at man begynner å planlegge livet. Hadde du spurt meg når jeg var gravid( for tre år siden), hadde svaret vært et helt annet. Joachim skulle absolutt ikke ha mer enn to år i mellom barna sine, i så tilfelle var løpet kjørt om det skulle overstige to år. Han skulle ikke trekke ut småbarnsperioden, så når han først hadde fått barn så skulle han bli ” ferdig med det ” på kort tid.

 

En periode hadde jeg et stort behov for å ha dype samtaler om livet, jeg ønsket å vite i detalj hvordan Joachim tenkte og så for seg fremtiden. Alle som kjenner en mann, vet jo at de ikke planlegger i detalj. De er relativt enkle mennesker som ikke overtenker situasjoner ( hehe, der har vi jenter noe å lære!). Nå har jeg slått meg helt til ro, senket skuldrene og nyter ( til en viss grad, hehe) tilværelsen i det nye huset. Vi har funnet en god balanse i hverdagen og trives godt i hverandres selskap. En trio som føles ustoppelig, som skal komme oss igjennom alt – så lenge vi har hverandre. Sammen er vi dynamitt, som Joachim alltid sier! Denne lille familien gjør meg så ufattelig glad, og tilfører meg mye energi i hverdagen. Vi tre gjør alt sammen. Tanken på å få et barn til er skremmende, tanken på at jeg og Joachim ofte må splitte oss med hvert vårt barn, tanken på stresset, kaoset og alt det ekstra som følger med. Misforstå meg rett, det er det beste som noen gang har skjedd meg – og det må føles helt fantastisk å oppleve dobbel kjærlighet! Uvirkelig å forstå at man kan elske to barn like mye? Noe som jeg vet kommer naturlig når det engang skjer. Usj! Nå hørtes jeg negativ ut, og det mener jeg absolutt ikke å være. Poenget er vel mer at vi ikke er klar for det enda, og har heller ingen svar på når det blir ( eller om det blir i det hele tatt?). Livet er uforutsigbart, så hver eneste dag er viktig. Tenk at vi aldri får tid tilbake igjen, er det bare jeg som blir gal av tanken? Vi snakker om livet, uten å egentlig tenke over at livet skjer akkurat her og nå. Nå når vi har en helt vanlig kveld på sofaen, skjer livet. Gleder oss til ferie, reisene, helgene, fridagene og de store tingene i livet- uten å tenke på at livet er nå. Den siste timen på jobb før helg, den travle morgenen, den lange bussturen, de kjedelige søndagene, de sultne minuttene før middagen, de dype diskusjonene med en treåring i trass og uenighetene med mannen. Det er viktig å minne hverandre på at dette også er livet. Det livet jeg elsker og ønsker å leve, jeg lever hver eneste dag.

 

Livet skjer uansett hvor mye man prøver å planlegge. Levi er utfallet av det uplanlagte livet, og det beste som livet noen gang har gitt oss. Derfor har vi sluttet å planlegge, og tar heller ting som det kommer. Vi har satt oss på en Berg- og dalbane, med oppturer og nedturer, overraskelser, utfordringer, tårer, latter, smil og kjærlighet, uviten om neste stoppested.

Flagget skrapende i bakken og skjorten full i alkohol


Den fineste dagen i året er vel overstått, nasjonaldagen vår. Jeg elsker alt ved 17.mai- stresset i forkant, den gode maten, de fine bunadene, togene, kaoset, forventingene og alle de glade menneskene. 17. mai er ikke det som det engang var- en fyllefest uten begrensinger. Dagen startet med champagnefrokost, og før klokken var passert lunsj subbet vi dritings rundt i byen. Bunaden var på halv åtte, flagget skrapende i bakken og skjorten full i alkohol. 17. mai var en fyllefest i bunad! Jeg var ikke akkurat en sjarmerende ungdom, heldigvis er den tiden forbi. Nå har denne dagen fått en helt annen betydning, men skal ærlig innrømme at champagnefrokosten savner jeg. 17.mai for barn er synonymt med pølser, is og barnetog. Derfor hører fyll, foreldre og barn slike dager ikke sammen.

 

Dagen tilbrakte vi med både min og Joachim sin familie, det er så gøy når alle kan være  sammen. Levi fikk gå i barnetoget med tanten sin, gjett om det var stas! Videre dro vi opp på skolen for å være med på aktivitetene, spise kaker og skravle i solen. Hvert år pleier vi å dra inn til Stavanger, men i år ble planen å feire i Sandnes. Det gjør jeg aldri igjen! Det var skremmende lite folk, skulle nesten trodd at det var en vanlig lørdag i gatene. For meg handler 17.mai mye om store folkemengder, så vi må nok dra til Stavanger neste år. Videre spiste vi kalv på Noi, før vi dro hjem til oss å spiste kake. Endelig har vi plass til å ha gjester, det er jo så gøy! Det ble en tidlig kveld på hele gjengen, 17.mai tar på for både store og små 🙂

Håper at dere fikk en minneverdig dag, det gjorde i hvert fall vi!

 

Helgen i bilder

Denne helgen har gått utrolig fort, den fikk så vidt startet før den var over. Vi har vært i totalt tre konfirmasjoner! På fredag dro Joachim innover til Sauda for å gå i konfirmasjon på lørdagen, jeg og Levi ble igjen hjemme for å gå i lillesøsteren min sin. Liker egentlig ikke å være alene hjemme, man hører jo hver minste lyd…. da overtenker jeg så klart hver eneste lyd. Heh! Derfor inviterte mamma oss på taco, og overnatting- noe jeg ble syyykt glad for. Det beste av alt, jeg fikk sove lenge! Mamma ville ha Levi i sengen, så jeg fikk virkelig sovet ut. Snille, gode mammaen min <3  Vi skulle ikke møte i kirken før klokken 14, så den gode tiden på morgenen var gull verdt. Likevel ble det travelt, og vi hastet oss til kirken. Er det mulig?

Dagen bestod i hovedsak av masse god mat, kaker, taler og en fornøyd konfirmant. Levi sto opp tidlig den dagen, så jeg var forberedt på en sliten og overtrøtt gutt. Like forberedt var jeg på en svett mamma, som måtte mekle seg ut av alle situasjoner og prøve å få kontroll over situasjonen. Derfor droppet jeg både trøye under bunadskjorten og strømpebukse! Det var absolutt ikke nødvendig, for Levi oppførte seg eksemplarisk og satt faktisk i ro under hele kirkesermonien. Dette er ett av alle de tusen stolte øyeblikkene som mamma.

Dagen etter startet med en ny konfirmasjon klokken 11! Gjett om det var armer og bein for å rekke den, hvorfor kan vi ikke bare begynne å være litt tidligere ute? Bunaden måtte jeg dessverre droppe, skjorten var full i sjokolade og is fra dagen før. Den er allerede levert inn på rens, og klar til 17 mai.

Tenk at disse er mine, ikke rart jeg legger meg med et smil om munnen hver eneste kveld. 

Selskapet ble holdt på Sola strand Hotel, med en nydelig utsikt utover havet. Vi fikk servert koldtbord og masse gode kaker!

Altså, hjertet mitt renner over!

Etter en vel blåst konfirmasjonshelg, ser jeg frem til en nye uke med mye på planen.

Vi prates 🙂

Det finnes noe for en hver smak

I samarbeid med  // Bygghjemme

 

Oppussing, oppussing, oppussing! Det er det eneste som har stått i hode på oss de to siste månedene. Vi begynner heldigvis å nærme oss noe, i hvert fall på de rommene som har størst betydning! Det meste har begynt å falle på plass, så nå er det (nesten) bare det kjekke igjen. Vi har snakket litt om å bytte ut dørene her hjemme, spesielt ytterdøren. Den er nedslitt og full i riper, men det er vel ikke så rart når den har en alder på snart 19 år. For å ikke snakke om låsen, må ofte vri frem og tilbake flere ganger før den går i lås. Det er et irritasjonsmoment hver gang vi er sent ute til noe. I tillegg ønsker vi å bytte ut fargen til svart, og få flere vinduer i. Da vil det bli mye mer lys i gangen, som forhåpentligvis også får rommet til å virke større. Ble tipset om siden Bygghjemme.no, som har et ekstremt godt utvalg på dører. Det finnes noe for en hver smak, og det digger jeg! Prisene er også veldig overkommelige, og nå har de gode kampanjer på dører. Legger ved bilder under av mine absolutte favoritter. Håper Joachim leser dette innlegget, hiiiinthiiint.

 

 

 

Det kribler i fingrene til å begynne med vårens prosjekter. Gleder meg til å vise Joachim hvilke dører jeg har plukket ut, forhåpentligvis er han enig!

God mandag <3

God mandag dere <3 Ukene flyr avgårde, tenk at vi allerede er i midten ( slutten) på april. Snart skal bunaden også på, det gleeeedes! Finnes det noe finere enn bunad? Jeg elsker det! Utenom når du har små barn, da er det faktisk bare et styr uten like. I år er jeg så heldig som får brukt bunaden i flere konfirmasjoner også, deilig!

Tenk at påsken allerede er over, og været har vært helt fantastisk. Forrige helg dro vi til Sauda på BBC, der hadde vi strålende vær og helt vindstille. Hva mer kan vi be om. Levi var hjemme hos mamma, så vi fikk pleie kjærligheten litt. Gurrrri, det var gøy. Nå har jeg fått blod på tann, så siste helgen i april så drar vi til Røldal. Der står alpint og afterski på menyen! Siste helgen i påsken skulle vi egentlig til Sauda for å slikke litt påskesol og spise kvikklunsj i bakken, men snøen har ikke strukket til. Derfor har vi tilbrakt dagene hjemme med grilling, tivoli, enda mer grilling og besøk av svigerfar. Det har vært godt å få noen dager sammen med Levi, bare kost oss! På påskeaften var vi på påskejakt, og spiste overdrevent mye godteri.

 

Vi har flyttet hjem

 

Nå la jeg meg akkurat ned på sofaen, og her blir jeg resten av kvelden. Mamma er nede å legger Levi, så en fordel å bo hjemme er det definitivt. Vi har måttet flytte hjem igjen for en liten periode, huset vårt står på hode- og det er ikke rom for å oppholde seg der. Vi overtok huset for akkurat en måned siden i dag, og på denne tiden hadde vi sett for oss at alt var ferdig. For øyeblikket har både jeg og Joachim huset langt oppi halsen, jeg blir frustrert og oppgitt bare av tanken. Det som skulle bli ett kjekt oppussingsprosjekt, har blitt alt annet enn gøy. Det har dukket opp problemer hele veien, og den ene tingen har dratt med seg den andre. Vi er heldige som kjenner en del Mac Gyver karer, som alltid klarer å ordne det meste. Det verste av alt er at om man går inn i huset nå, så er det uforståelig hvor en hel måned har blitt av i arbeid. Etter dette har jeg fått så sinnsykt stor respekt for de som pusser opp hus, hvor mye arbeid som faktisk ligger bak det vi ikke ser.

Det er lett å være etterpåklok, men mye av problemene har vært åpenbare ting som jeg og Joachim kunne ha forutsett. Altså, jeg trodde vi bare kunne rive ned det gamle kjøkkenet og henge opp det nye. Nå har jeg lært at jeg ikke må ta som en selvfølge at det er slette vegger bak kjøkkenet. Det var gul tapet slik som oldemor hadde på veggen, malingflekker og store hull. Vi løste problemet med å få inn en som pusset, sparklet og malte over alle veggene. Når det er sagt, jeg er så glad for vi ikke har dratt inn mye møbler enda. Det pusse støvet er OVER ALT, til og med i en lukket boks med truser… Hvordan er det mulig? Tror faktisk det bare er de som har opplevd dette støvet som forstår hva jeg virkelig snakker om, for å ikke snakke om støvet det ble etter at de meislet gulvet på badet…men det er en annen historie. Tilbake til poenget, vi fikk i hvert fall glatte og hvite flater på veggene. Kjøkkenet ble levert, og med godt mot begynte vi å skru. Kanskje jeg tar litt i når jeg sier at det var en av de lykkeligste dagene i mitt liv. Da har jeg ikke hatt mange lykkelige dager, tenker vel du? Hah! Jeg var så vanvittig glad, og ikke minst lettet over at take-away maten var et lukket kapitel.

Det blir også samme dag oppdaget av vi ikke har nok strøm til det nye kjøkkenet. Det var nærmere ti fagpersoner innom den dagen for å prøve å løse problemet billigst og kjappest mulig. Det ble snakk om å rive ned veggene eller borre ut store områder for å dra ledningene bak veggen. I det øyeblikket følte jeg at bakken forsvant under meg. Maleren hadde akkurat dratt, og jeg innså at vi hadde betalt han for ingenting. På samme tid oppdager vi at det var lagt feil helling i dusjen, så dette må rives opp igjen. Tilbake på kjøkkenet finner elektrikeren en løsning, men det koster like mye som det smaker- femten tusen flyr ut vinduet på noe ” usynlig”. Elektrikeren ble ferdig i dag, så i prinsippet så kunne vi hatt kjøkkenet oppe i morgen. Det går jo selvfølgelig ikke etter planen, nå kommer det en boks med ledninger i veien for kjøleskap og skapet under vasken passer ikke med rørene ut fra veggen. Skal vi begynne å ordene opp i dette passer ikke benkeplaten lengre. OMG! Slike problemer har det vært siden vi startet oppussingen, og det toppet seg i dag med at vi har fått to forskjellige fargenyanser på flisene på badet. Hodet mitt holder på å eksplodere, og det tapper skremmende mye energi. Jeg er lett irritabel og den minste ting kan få begeret til å renne over. Den dårlige samvittigheten ovenfor Levi spiser meg opp, han som må bo i dette kaoset. Det er ikke han som har valgt å bo slik, men allikevel må han ta konsekvensene av å bli kastet rundt over alt for at vi skal bli ferdige. Etter alle disse dagene med skuffelse på skuffelse, så har vi heller ikke god tålmodighet til den lille skatten i trassen. Enda vondere er det å skrive det ned, det blir så virkelig. Det var vel også litt av grunnen til at vi tok avgjørelsen om å flytte hjem noen dager, vi trenger å få det litt på avstand og Levi trenger en stabil hverdag. Det var i hvert fall en kjapp update om hvordan det går med huset! Vi prates 🙂

Hva gjør vi uten toalett?


Goood mandag!

I dag har vi bestilt ny sofa, som forhåpentligvis kommer innen tre uker. Denne uken kommer flislegger på bad, og kjøkkenet blir tatt ned. Det er full sving her på dagene, og alltid mye folk i hus. Det føles litt som om vi bor på en byggeplass. Hele første etasjen vår er dekket med papp, og arbeidsfolkene trasker rundt i hele huset. Jeg finner enda meiselstøvet på ALLE overflater, men har hørt at det tar lang tid før man blir kvitt det. Føler på meg at Levi også kjenner på stresset og kaoset rundt han. De siste to ukene har han vært helt på styr, og kan til tider ikke kjenne han igjen. Mulig det også er en trassperiode? Det blir spennende å se om han endrer seg, når ting begynner å bli ferdig her hjemme.

Etter at jeg publiserte at vi total renoverer badet, så ramlet meldingene inn i innboksen. Derfor tenkte jeg å svare i plenum her! Hvordan overlever dere uten toalett? Alle frarådet oss å flytte inn uten bad, og jeg har hørt flere skrekkhistorier om hvordan det kan påvirke forholdet. Det gjorde meg faktisk bare enda mer bestemt på at vi skulle klare det. Det har uten tvil vært en stressende tanke, men det har gått over all forventning. Det er ganske fascinerende å se hvordan kroppen innstiller seg og kommer inn i et mønster. Tisser gjør jeg i en bøtte på vaskerommet, og blir det helt krise må vi kjøre til Statoil :)) Dusjer gjør vi på Elixia og Levi bader hos besteforeldrene. Jeg savner ikke å ha et bad, men å ha et hjem som ikke føles ut som en byggeplass. I tillegg så er det bare over en kort periode, men når sant skal sies så er det de lengste fire ukene vi har hatt.