Hadde aldri gjort det igjen

I helgen hadde vi barnefri, og det var med blandet følelser! Vi skulle egentlig dra til Røldal, men ettersom det ble litt misforståelser med sengeplassene og lite snø- så droppet vi det. Altså, det kunne jo blitt koselig på en luftmadrass på gulvet også- meeeen vi sto over! Derfor bestemte vi oss for å ta en spontantur til Sverige på harryhandel. Det morsomste med denne turen er at for litt over fire år, på nesten samme tid. Ringte et vennepar, og spurte om vi ville bli med å kjøre til Sverige samme kveld. Vi kastet oss rundt, og ble med. Nå fire år senere med totalt tre kids, ordnet de fri fra jobb og barnevakt på bare noen timer.

Vi kjørte fra Stavanger rundt i 15 tiden på fredag, og måtte faktisk bare ha tre ladestopp til Tønsberg. Yes, vi kjørte el- bil til Sverige! Tønsberg var gøy! Der stoppet vi på vei ned til Sverige, og hadde en tur på byen- før vi kjørte videre neste dag. Det ingen hadde fortalt oss var at når man hurtiglader flere ganger i strekk, så lader ikke batteriet like bra. Det fikk vi erfart når vi skulle fra Sverige og tilbake til Kristiansand igjen. Vi brukte flere timer på å lade, og bilen ble aldri fulladet. Derfor måtte vi etterhvert lade nesten hver eneste time. Problemet var at tiden også løp i fra oss, vi hadde planer om å dra ut på byen en tur i Kristiansand. Ved midnatt parkerte vi på hotellet, og rett før halv ett var vi ute i gatene. Til tross for at alle var ganske slitne og egentlig bare ville legge oss, så ble kvelden utrolig bra! Rett før klokken fem på morgenen var vi i seng, så vi var en gjeng med slitne foreldre i dag. Det var helt fantastisk å kunne sove lenge, og spise en etterlengtet hotellfrokost rundt lunsjtidene. Vi ville egentlig bare kjappest mulig hjem i dag, men med 8 kilometer igjen på batteriet fra i går, måtte den først lades. Ladestasjonene var utav drift i sentrum, og neste stasjon var en 10 minutters kjøretur. Vi hadde ikke annet valg enn å ta sjansen, og håpe på at det var en ekstra buffer på batteriet når det nådde tomt. Vi holdt pusten hele gjengen, og jeg kjente at magen vrengte seg når batteriet viste 3 kilomenter igjen i dashbordet. Det endte med at vi kjørte i 30 km/ t i 70 sone, med nødblinken på. Det strekket føltes uendelig langt, og jeg krysset fingrene for at lykken var på vår side. Heldigvis kom det et drøss med nedover bakke, så vi fikk muligheten til å renne mesteparten av tiden. Vi nådde ladestasjonen med 0 kilometer igjen på batteriet. Det kaller jeg godt beregnet, eller bare helt sykt flaks?

Intimt og koselig var det i hvert fall i den lille golfen. Vi lastet bilen med stort sett bare pepsi max bokser, og satt med baggene på fanget på vei hjem. Det har vært en fantastisk tur, til tross for alle ladeproblemene. Neste gang blir det definitivt diesel bil, uten diskusjon. Har i hvert fall ikke hatt det så morsomt på lenge, koppen er støl og magen har gangsperr! Nå skal jeg hoppe i seng, for i morgen er det tidlig opp på jobb. Hater mer enn noe annet å ha på vekkerklokke, you feel me?

– Natta

God mandag <3

God mandag dere <3 Ukene flyr avgårde, tenk at vi allerede er i midten ( slutten) på april. Snart skal bunaden også på, det gleeeedes! Finnes det noe finere enn bunad? Jeg elsker det! Utenom når du har små barn, da er det faktisk bare et styr uten like. I år er jeg så heldig som får brukt bunaden i flere konfirmasjoner også, deilig!

Tenk at påsken allerede er over, og været har vært helt fantastisk. Forrige helg dro vi til Sauda på BBC, der hadde vi strålende vær og helt vindstille. Hva mer kan vi be om. Levi var hjemme hos mamma, så vi fikk pleie kjærligheten litt. Gurrrri, det var gøy. Nå har jeg fått blod på tann, så siste helgen i april så drar vi til Røldal. Der står alpint og afterski på menyen! Siste helgen i påsken skulle vi egentlig til Sauda for å slikke litt påskesol og spise kvikklunsj i bakken, men snøen har ikke strukket til. Derfor har vi tilbrakt dagene hjemme med grilling, tivoli, enda mer grilling og besøk av svigerfar. Det har vært godt å få noen dager sammen med Levi, bare kost oss! På påskeaften var vi på påskejakt, og spiste overdrevent mye godteri.

 

Back to the roots

I samarbeid med Goodiebox

God Sssssssøndag! Sykt diiiiig å starte sist uke på jobb. Haha, det hørtes ironisk ut…men å ta bussen 0730 om morgenen med musikk på ørene, er kraftig undervurdert. Det var rim på trærne, og dugg på busstoppet. Noen grader varmere hadde vært supert, men det har vi definitivt fått de siste dagene! Været har vært helt amazing, og vi har virkelig fått utnyttet terrassen. Månedens beste levering har dukket opp i postkassen- GOODIEBOX! Jeg har vært kjempe fornøyd med boksene som har dukket opp til nå! Temaet for boksen denne gangen er Back to the roots. Det fikk meg til å tenke på hvor elendig jeg var å passe på huden min da jeg var yngre. En sminkeserviett var mer enn godt nok for meg. Takk gud for at jeg vet bedre nå og passer på huden min etter beste evne. Jeg synes det er så gøy å prøve nye produkter, og det er nettopp denne testingen jeg bare elskeeeer med konseptet deres. Det er en god påminnelse om at jeg må bli flinkere til egenpleie, noe som er lett å glemme med en treåring i hus. 

Min absolutte favoritt denne gangen var face mist Unani, og en superdiiiggg mudmask. Jeg har fått helt dilla på facemist, går å sprayer meg igjennom hele dagen. Den gir et fuktighetsboost og lindrer følsom hud. Det har blitt et friskt pust for ansiktet som alltid må være med i veska.

Innholdet i boksen er en full size organic balsam, en fullsize mist, en mud mask i reisestørrelse, en rouge I full size og et vippeserum i fullsize.

Jeg har vippe extension, så har ikke fått mulighet til å teste ut vippeserumet enda. Det skal jeg legge trygt nedi skuffen, og dra det frem etter sommeren. De små stubbene som er igjen da skal virkelig få fart på seg.

Vil du også bestille en Goodiebox hjem til deg, for bare 199 ,- måneden? Klikk HER. 

Elsker virkelig dette konseptet!

 

KONEBILEN

Etter mye frem og tilbake, diskusjoner og prøvd å banke litt vett inn i hodet på mannen… så må jeg se slaget tapt. Han ønsker seg så inderlig en vannscooter. Guttedrøm? Har du hørt noe så bortkastet å bruke penger på! Et farlig leketøy som kun kan brukes på fine dager, har allerede begynt å regne på hva det sånn ca vil koste hver gang han setter seg på den. Hehe! I hvert fall, dette vant Joachim igjennom- årh. Jeg prøver å tenke at han får lære av dette, så gjør han det ikke igjen.. forhåpentligvis! Det som var usnakket i denne vannscooter diskusjonen var transportmiddelet. Vi har som sagt el- bil uten tilhengerfeste, så han måtte jo ha noe å dra dette leketøyet sitt med?

Derfor sto han på døren med denne så kalte ”konebilen”. Jeg liker egentlig ikke å bruke penger på bil, og har alltid sagt at så lenge det går fremover så er det bra nok. Den trekker jeg tilbake. Gurriiii, har aldri vært så flau for å kjøre en bil før, i tillegg lukter den gammelt. Jeg som ikke er prippen i det hele tatt… Den eneste nytten bilen har gjort, var å frakte kjøleskapet vårt fra Ikea og hjem. Slipper liksom å være redd for riper og skader. Trenger til og med ikke rygge kamera, her er det bare til å gasse på til du kjenne det stopper. Heh. Heldigvis har vi gjesteparkering, så den står trygt plassert der. Tenk at vi har fått oss en gammel, innrøykt Saab fra -98, for et tilhengerfeste. Er det rart jeg blir gal?

Vi har flyttet hjem

 

Nå la jeg meg akkurat ned på sofaen, og her blir jeg resten av kvelden. Mamma er nede å legger Levi, så en fordel å bo hjemme er det definitivt. Vi har måttet flytte hjem igjen for en liten periode, huset vårt står på hode- og det er ikke rom for å oppholde seg der. Vi overtok huset for akkurat en måned siden i dag, og på denne tiden hadde vi sett for oss at alt var ferdig. For øyeblikket har både jeg og Joachim huset langt oppi halsen, jeg blir frustrert og oppgitt bare av tanken. Det som skulle bli ett kjekt oppussingsprosjekt, har blitt alt annet enn gøy. Det har dukket opp problemer hele veien, og den ene tingen har dratt med seg den andre. Vi er heldige som kjenner en del Mac Gyver karer, som alltid klarer å ordne det meste. Det verste av alt er at om man går inn i huset nå, så er det uforståelig hvor en hel måned har blitt av i arbeid. Etter dette har jeg fått så sinnsykt stor respekt for de som pusser opp hus, hvor mye arbeid som faktisk ligger bak det vi ikke ser.

Det er lett å være etterpåklok, men mye av problemene har vært åpenbare ting som jeg og Joachim kunne ha forutsett. Altså, jeg trodde vi bare kunne rive ned det gamle kjøkkenet og henge opp det nye. Nå har jeg lært at jeg ikke må ta som en selvfølge at det er slette vegger bak kjøkkenet. Det var gul tapet slik som oldemor hadde på veggen, malingflekker og store hull. Vi løste problemet med å få inn en som pusset, sparklet og malte over alle veggene. Når det er sagt, jeg er så glad for vi ikke har dratt inn mye møbler enda. Det pusse støvet er OVER ALT, til og med i en lukket boks med truser… Hvordan er det mulig? Tror faktisk det bare er de som har opplevd dette støvet som forstår hva jeg virkelig snakker om, for å ikke snakke om støvet det ble etter at de meislet gulvet på badet…men det er en annen historie. Tilbake til poenget, vi fikk i hvert fall glatte og hvite flater på veggene. Kjøkkenet ble levert, og med godt mot begynte vi å skru. Kanskje jeg tar litt i når jeg sier at det var en av de lykkeligste dagene i mitt liv. Da har jeg ikke hatt mange lykkelige dager, tenker vel du? Hah! Jeg var så vanvittig glad, og ikke minst lettet over at take-away maten var et lukket kapitel.

Det blir også samme dag oppdaget av vi ikke har nok strøm til det nye kjøkkenet. Det var nærmere ti fagpersoner innom den dagen for å prøve å løse problemet billigst og kjappest mulig. Det ble snakk om å rive ned veggene eller borre ut store områder for å dra ledningene bak veggen. I det øyeblikket følte jeg at bakken forsvant under meg. Maleren hadde akkurat dratt, og jeg innså at vi hadde betalt han for ingenting. På samme tid oppdager vi at det var lagt feil helling i dusjen, så dette må rives opp igjen. Tilbake på kjøkkenet finner elektrikeren en løsning, men det koster like mye som det smaker- femten tusen flyr ut vinduet på noe ” usynlig”. Elektrikeren ble ferdig i dag, så i prinsippet så kunne vi hatt kjøkkenet oppe i morgen. Det går jo selvfølgelig ikke etter planen, nå kommer det en boks med ledninger i veien for kjøleskap og skapet under vasken passer ikke med rørene ut fra veggen. Skal vi begynne å ordene opp i dette passer ikke benkeplaten lengre. OMG! Slike problemer har det vært siden vi startet oppussingen, og det toppet seg i dag med at vi har fått to forskjellige fargenyanser på flisene på badet. Hodet mitt holder på å eksplodere, og det tapper skremmende mye energi. Jeg er lett irritabel og den minste ting kan få begeret til å renne over. Den dårlige samvittigheten ovenfor Levi spiser meg opp, han som må bo i dette kaoset. Det er ikke han som har valgt å bo slik, men allikevel må han ta konsekvensene av å bli kastet rundt over alt for at vi skal bli ferdige. Etter alle disse dagene med skuffelse på skuffelse, så har vi heller ikke god tålmodighet til den lille skatten i trassen. Enda vondere er det å skrive det ned, det blir så virkelig. Det var vel også litt av grunnen til at vi tok avgjørelsen om å flytte hjem noen dager, vi trenger å få det litt på avstand og Levi trenger en stabil hverdag. Det var i hvert fall en kjapp update om hvordan det går med huset! Vi prates 🙂