40+ er undervurdert på fest

Der landet jeg på sofaen etter noen timer på jobb, sykt digg!  Det har vært to helger på rad nå med festligheter, så kjenner det skal bli godt med noen rolige helger fremover. Ikke minst å være hjemme med Levi, savner han så fælt når han er på overnatting. Neste helg skal vi inn til svigers i Sauda, gleder meg i hjel til en avslappende helg. I går var vi i overraskelses 40 årsdag til samboeren til pappa. Denne bursdagen har vært planlagt helt siden mars, så at hun ikke hadde noen anelse er godt jobbet av alle de 75 som var tilstede. Jeg fikk i ansvar å ta bilder av alle som kom foran “presseveggen” til Maren, så jeg måtte være ute i god tid. Selvfølgelig gikk tiden ( som alltid), og jeg stresset meg i hjel for å rekke det. På toppen av det hele måtte Joachim innom butikken for å ha snus, jeg som hater snus- tror du jeg var glad? NEI.

Vi var nesten de første som kom, så alt det stresset var unødvendig. Jeg fikk knipset bildene, og 1930 sto alle i gangen å ventet spent på at Maren skulle komme inn dørene. Tror de fleste ble rørt av reaksjonen hennes – tårer og klemmer floreret i lokalet. Resten av kvelden var veldig innholdsrik med forskjellige innslag, sanger, taler, videoer og bilder. Ikke minst sykt god thaimat ble servert! Vi ( jeg), fikk til og med svingt meg litt (mye) før vi tok taxi hjem i 03:00 tiden, 40år + er undervurdert på fest. På vei hjem tok vi med oss nattmat og spiste kebab i sengen. Diiiiiiiiiggg. 

Kan jo nesten ikke se at det er redigert på et nytt ansikt, han som har gjort denne jobben har vært enestående!                                 

I dag har jeg hatt noen timer på jobb, så det var etterlengtet å se Levi igjen i ettermiddag. Han har vært veldig pjusk i dag, med litt feber, øyebetennelse og rennende nese. Hvis han ikke er bedre i morgen, så tar vi en dag hjemme å slapper av. 

Eventyrskogen

I går ble vi invitert på pizza til et vennepar, også skulle vi videre til Sandved parken etterpå. Tilbake til pizzaen, det må være en av de beste jeg har smakt. Hjemmelaget, tynn og spør bunn – NAM! Det var mannen i huset som skjelvet ut deigene og laget pizzasausen i kjøkkenmaskinen. Det skulle jeg aldri ha sett, for nå blir det mye mas på Joachim fremover at han må lære seg det. Her hjemme er vi skikkelig vanemennesker, så vi prøver sjeldent å lage noe nytt. Joachim liker seg heller ikke spesielt godt på kjøkkenet, så den pizzaen må jeg nok bare se langt etter.

Etterpå dro vi som sagt videre til Sandved parken. Eventyruken blir arrangert hvert år i regi av kommunen. Det startet klokken 18, så var litt i tvil om vi skulle dra ettersom Levi ofte legger seg rett rundt 19tiden. Vi hadde hørt mye skryt og alle sa at det var verdt å utsette leggingen for å dra til parken. Det sto til forventingene og Levi syns det var veldig gøy. Det var både innslag av musikk, dans, troll, drager, havfruer, eventyr, sjonglering og ja.. slik fortsatte det, uansett hvor du så var det et nytt innslag. Inni skogene, i vannet, på veien og i luften. Underveis kom mørket snikende og endret utrykket i parken som er fylt med lykter, lys og lyd som skapte en trolsk og mystisk stemning. Det var rundt 50 forskjellige innslag i parken, og alle disse flinke barna som sto på postene ( ble rørt). Levi oppførte seg fint hele tiden, til tross for at han var kjempe trøtt. Jeg satt bak for å holde han våken på vei hjem, også var det rett i loppekassen. 

Ubehagelige hendelser

Vi er inni en sykt spennende periode for tiden. Det surrer tusen spørsmål i hodet på meg angående dette salget, og selvfølgelig mest spent hvordan etterspørselen på markedet er. Vi har i hvert fall trivdes veldig godt her, så er ikke i tvil om at de som tar over blir minst like fornøyd. På fredag skal prospektet være helt ferdig, så krysser fingrene for at vi blir fornøyde. Fotografen brukte tross alt nesten tre timer! Vi har allerede begynt å lete etter nytt hus og har vært på utallige mange visninger. Joachim vil ha nesten alle husene vi er å ser på, heldigvis har han meg som holder han godt i tøylene. Tror jeg må være verdens mest kritiske person når det kommer til hus, finner noe jeg ikke liker ved alle husene. Det har muligens mye med at jeg trodde at når vi flyttet herfra, så skulle det bli til et stort hus der vi hadde all verdens med plass. Ettersom vi selger her mye fortere enn planlagt, blir det neste huset også bare et stopp på veien til drømmehuset. 

Over til NOE HELT ANNET! Har den siste tiden hatt noen ubehagelige hendelser her hjemme. Sist uke da jeg gikk forbi blomsterbedet så jeg at alle utelysene utenom to var borte, og tror du jaggu meg ikke at de to siste var borte dagen etter også. Tenk at noen har vært så frekke å tatt med seg utelysene våre. Hvem gjør sånn? Litt ubehagelig er det jo at noen går å stjeler av oss, men jeg tenkte at det bare fikk gå. Men..  I går når jeg sjekket postkassen lå det en avis, strømregning og et brev fra DNB oppi. Jeg var i veldig hastverk på vei ut dørene, så jeg lot det ligge og hadde planer om å ta det inn på vei tilbake. Da jeg sjekket postkassen i dag var det borte, altså har noen vært i postkassen vår i løpet av natten. Først lo jeg bare å tenkte at om noen ville ha posten vår, så værsågod. Helt til tanken slo meg at kanskje noen ville prøve å finne noe personalia om oss. Jeg overtenker mye, så mye at Joachim må til tider få meg ned på jorden igjen. Det kan jo bare være noen barn som har hatt det morsomt, men for meg blir situasjonen lite hyggelig. Jeg hater jo å være hjemme alene i tomt hus, så det hjelper ikke på at mennesker gjør slike ting rundt dørene her. Takk til deg som gjør meg ekstremt nervøs :))) På toppen av det hele klarte takstmannen i går å glemme å låse døren her….. Han hadde gått i 12 tiden, og jeg var ikke hjemme før 20. Selvfølgelig var Joachim på jobb, så da jeg oppdaget at døren sto åpen måtte jeg ringe mamma. Jeg turde så klart ikke å gå inn alene med Levi, så mamma måtte være med å sjekke alle rommene. Snille mamma!  Håper det blir rolig fremover, denne høye pulsen min kan ikke være sunt. hehe. 

Fra helgen

Ligger tettpakket under teppet på sofaen, spiser sykt digg phad thai og ser reprisen fra God Kveld Norge. Vi har brukt mesteparten av dagen i selskap til lillesøsteren min og ryddet hele huset. I morgen kommer fotografen som skal ta bilder til prospektet, altså.. jeg stresser meg i hjel! Derfor var det veldig etterlengtet å slå seg ned på sofaen, planen var jo å bli ferdig lenge før 22.00 – men det gikk jo ikke helt etter planen.

I går var jeg i bursdag til ei venninne, så Levi overnattet hos mamma. Selvfølgelig måtte vi være de siste som forlot uteplassen, så det ble sent. Veldig sent. Formen i dag derimot har vært overraskende bra, med litt mindre matlyst bare. Vi er som sagt veldig heldig som har god barnevakt og kan hente Levi når vi vil, men allikevel rusher vi ut dørene for å hente Levi med en gang vi står opp. Det er jo ekstra godt å se han igjen etter noen timer borte, skatten vår.

For søt til å ha grenser

Når katten er borte, danser musene på bordet. Kjæresten skal spille poker med jobben i kveld, og jeg får straks besøk av en venninne. Levi har allerede sovnet for en liten time siden, og jeg har begynt å kutte opp grønnsaker til tacoen. Vi har en hektisk helg i møte. I morgen går nemlig til å kjøpe inn alt som mangler til prospekt bildene, og senere på kvelden skal jeg i bursdag til en venninne. Jeg bør være i relativt god form på søndagen, for da står først familiebursdag for tur også må vi rydde alt inne og ute. Fotografen kommer mandag kl 09 på morgenen, så alt må skinne søndagskveld. Vi var innom kiwi tidligere i dag , så hører jeg verdens søteste gutt rope << Este deg, mamma >>  også kaster han en ostepop oppi handlevognen. De fineste dådyr øynene treffer meg og mammahjertet har ikke samvittighet til å si nei. Grensesetting er vanskelig når de er så søte! Det skjer ofte at jeg bare må gi etter, husker når jeg sa at jeg aldri skulle gi barnet mitt sukker i så tidlig alder…..den gang da! Det samme gjelder leggingen. Det er den eneste gangen han ligger å koser i armene mine mens jeg synger, før jeg legger han over i sin seng. De gangene vil jeg bare bysse den lille, varme kroppen i søvn. Det har jeg gjort en gang og aldri igjen, fordi han forstår ikke at det er greit å gjøre det en kveld – men ikke neste. Derfor er det best å holde seg til kjørereglene, så Levi ikke blir forvirret. Bank i bordet, han er en drøm å legge.

Oppdragelsen er et talent som meget få har.

Bjørnstjerne Bjørnson

 

Papirene signert

Papirene signert

Nå har jeg prata en del tidligere om rekkehuset vårt, uten å egentlig vise dere så mye! Vi har kommet langt, men føler vi liksom aldri blir helt ferdig. Fra å flytte inn i et hus med grønne vegger og murvegger til å i dag ha satt opp ny vegg, malt og skiftet betraktelig mye av det gamle til nytt- så er det blitt bedre. I tillegg tar det lang tid å innrede et hus fordi det koster, og vi har heller prioritert å legge pengene på reiser. Helt siden januar har vi snakket om større hus, så det har vel ligget litt i underbevistheten at vi skal flytte, og vi følt at det blir unødvendig å legge store kostnader i huset. Det har vært en lang prosess, men nå … ENDELIG, kan vi kjøpe nytt hus. Jeg er så glad, lettet og lykkelig. Nytt hus med større stue, adskilt kjøkken, store rom, solen på riktig side, nabolag og det beste av alt – slippe å høre musikken til naboen eller hva de krangler om. Det er en slik varm følelse i hele kroppen som jeg klarer å føle på, men ikke beskrive. Hadde aldri i min villeste fantasi sett for meg at før fylt 23 år skulle jeg kjøpe mitt andre hus og ha et barn med en fantastisk samboer. Klyper meg selv hard i armen, bare for å kjenne på det. Er dette livet? Smiler. I de fleste tilfeller klarer man faktisk ikke se hvor fint man har det, før det er over. 

Håper inderlig at huset vårt vekker interesse hos noen, det blir så spennende å se hvordan responsen blir. Krysser fingrene for at den blir bra, men med dårlige tider er vi veldig forberedt på at det vil ta tid. Skulle drømmehuset vårt om formodning dukke opp får vi sitte med begge husene for en periode, noe som selvfølgelig ikke er ønskelig- men vi lar ikke en god mulighet glippe mellom fingrene. I barndommen har vi solgt og kjøpt en del hus, men det er først nå jeg virkelig forstår hvorfor de har stresset så forferdelig. Bare forberedelsen til fotografen har gjort at alle skap og skuffer er stappet med klær og masse unødvendige ting som ikke kan stå fremme. Heldigvis skal ikke fotografen inn i skapene, men det skal de på visning. Hvor plasserer man egentlig alle tingene, når man bor i huset selv? Til og med kjøkkenskapene har jeg fylt opp med klær og personlige gjenstander. Forstår faktisk ikke hvordan en stor familie kan selge et hus mens de bor i det, mens vi på kun tre stykk ikke har anelse om hvordan vi skal løse det. Bo i søppelsekker på ubestemt tid?

Levi hadde blitt en fantastisk storebror

GOD MANDAG!

I dag kickstartet vi dagen med en god økt på Elixia, og handlet for hele uken. Det er så sykt digg å handle for hele uken, i hvert fall for sånne som meg som hater matbutikker. Det er blandt mine topp tre kjedeligste ting, med mindre jeg skal handle godteri! Haha. Denne helgen har vi fått gjort mye, så tid til å kjede oss har vi absolutt ikke hatt. På fredag fikk vi som sagt besøk av et vennepar og babyen deres. Jeg som ikke er babysyk i det hele tatt, men altså.. når jeg så hvordan Levi ville holde, bære, kose og klemme hele tiden. Alt han skulle gjøre, måtte baby også gjøre. Du skulle sett øynene hans, han strålte av stolthet. Mammahjertet mitt smeltet fullstendig, han hadde jo blitt verdens fineste storebror. Jeg får ofte høre i barnehagen at han alltid skal passe på, kysse og klemme de som er mindre enn han- så at han er omsorgsfull ovenfor andre barn er det ingen tvil om. 

JEG DØR

Før ungene skulle legge seg dro vi innom en tur på kvadrat og Ikea, ettersom de hadde noen ærend. I Sauda har de ikke mange handle muligheter. De har kun et lite sentrum med veldig få butikker, så forstår godt at de ønsker å handle når de kommer til storbyer. Jeg er personen som elsker Ikea, så for meg passet det ypperlig. Bruker gjerne flere timer der inne- Joachim derimot. Vi fant en del kjøkkenredskaper, lys, planter og kleshengere ( de forsvinner alltid på mystisk vis). Senere på kvelden spiste vi pizza og snakket til langt på natt, kjempe koselig. Det er sjeldent jeg sitter oppe lenge på kveldene, i bunn og grunn fordi jeg vet hva som venter meg neste morgen. Jeg har et ekstremt søvnbehov, og kan fort bli litt litt gretten dagen etterpå. – men det gikk overraskende bra, og det var vel verdt den lange kvelden. 

Har ikke dårlig samvittighet lengre

3 km, check! Det er så sykt digg å starte morgenen med en løpetur og god musikk på ørene. I dag er jeg overlykkelig, for første gang på tre uker løp Levi inn i barnehagen selv og vinket til oss. For første gang på tre uker brukte vi nøyaktig 1 minutt på levering og for første gang på tre uker satt jeg meg i bilen å bare ville skrike. Skrike av glede. Den dårlige samvittigheten for å levere han der har nærmest spist meg opp, men i dag er jeg bare glad. Veldig glad! Den dårlige samvittigheten sluttet plutselig å spise meg, føler en lettelse som er vanskelig å sette ord på.

Tenk at dette bildet ble att for nøyaktig to år siden, lykkelige, slitne og nybakte foreldre. Uvitende om hvordan hverdagen ville bli. Hadde jeg bare visst at den ville bli bra, så alt for bra.

I dag venter vi besøk fra Sauda, et vennepar skal overnatte til i morgen. De fikk nettopp en liten gutt, så blir spennende å se om vi husker hvordan det er å ha en nyfødt i hus. Krysser fingrene for at jeg ikke blir baby syk, men det er så vanskelig å la være når de er så små og søte! Derfor blir det nok stille her i helgen. På søndag har jeg en shoot, en litt annerledes shoot faktisk. Forteller mer om det senere, nå må jeg rydde ferdig her hjemme og ut å finne en gave til babyen. Babyklær <33

Nå finner du oss på TV skjermen

Hvor skal jeg begynne? På mandag var jeg et levende nervevrak. Har du noen gang spilt inn en Snapchat video med din egen stemme? Du vet når når du sletter den før den har begynt å spille på ny igjen…. bare fordi det er fælt å høre sin egen stemme. Litt, akkurat sånn var det i går. Surrealistisk at du finner meg på tv-skjermen, tror egentlig ikke jeg forstår det helt. Tenk at denne prosessen startet da Levi var åtte uker gammel, og hele atten måneder senere blir det sendt på skjermen. Det har vært en lærerik og utfordrende reise, for å ikke glemme spennende! Jeg har stresset mye, mest sannsynlig overdrevent mye. Ene og alene fordi det er spilt inn for lenge siden, og man forandrer seg overraskende mye på kort tid. Men, her om dagen innså jeg at det var det, nå er nå. Vi måtte igjennom den perioden i livet for å komme hit vi er i dag, den har formet oss som personer og gjort oss til de vi er. Nå klarer jeg fint å være hjemme alene en natt, uten problem- heh! Nå puster jeg i hvert fall litt mer ut, og er forberedt på å sitte med puten foran øyene fremover . Lever jo med en mann som ikke er helt nede på jorden :))) 

 

 

MANDAG!

Herreguuud, våknet klokken 7 i dag morges og har hatt latterlig god tid til alt mulig i dag! Jeg er i en skikkelig god rytme om dagen, og det er så deilig. Trener hver dag, lager god mat, har perfekt døgnrytme, henger med venner, og jobber vanlige tider ( når jeg jobber, heh). Ja, dere vet. Det er jo slik jeg alltid vil ha det. Derfor setter jeg ekstra stor pris på disse gode periodene, så får vi heller aksepterer at det vil komme kaotiske perioder uten noen form for rytme senere. 

Denne gode perioden har til og med fått meg til å løpe, jeg som egentlig ikke liker å løpe- i hvert fall ikke langt! Hver morgen den siste tiden har jeg løpt, og jeg er så utrolig stolt av meg selv som klarer å gjennomføre det. Nå ler du sikkert, men delmålet mitt har vært 3 km. Dette har vært en milepæl for meg og et skritt på veien mot målet som er 10 km. @Ingeridubai, nå kommer jeg! Problemet ligger jo ikke i å løpe 3 km en gang, men hver dag. Det som har fungert for meg er å høre på motivasjonstaler når jeg løper, da faller jeg bort og konsentrerer meg ikke om at jeg løper. Det er så deilig å løpe og høre at noen pusher deg på øret. Jeg er ikke svak, jeg skal, jeg må og jeg vil. I går kveld slo jeg rekorden min og følte meg bedre enn noen gang. Denne uken er delmålet 3,5 km, så veien til hovedmålet er fortsatt lang borte – men jeg er på vei. Det at jeg har bestemt meg for å gjennomføre det er langt nok på vei for meg. ​

Denne helgen har vært det man virkelig kan kalle familiehelg. På fredag var vi på middag hos pappa og samboeren, på lørdag i familieselskap til svigers og på søndag familiemiddag med svigers. Det beste av alt, tror ikke jeg har vært borti en eneste gryte her hjemme på tre dager. Derfor blir det ekstra gøy å starte denne uken med gode middager og faktisk ta igjen litt tapt tid på kjøkkenet. ​