Brudekjole som er for lang og sko som glipper i hælen

Hadde faktisk sett for meg at disse dagene hjemme skulle bli late, men der tok jeg feil. Dagene har gått i ett bankende kjør, til og med litt jobb har sneket seg innimellom. I dag hadde jeg kort dag på jobb, men dagen ble fryktelig lang når jeg brukte 1,5 på å ta bussen bort…….. I dag morges klokken 06. B menneske. Dårlig kombinasjon. Slike morgener angrer jeg på at jeg sier det går fint for oss å bare han en bil! Har vært i tenkeboksen om jeg skal finne en jobb som er nærmere, men det gir meg så mye å jobbe med mennesker så det blir ikke aktuelt for øyeblikket.

Senere på ettermiddagen hadde jeg en avtale på Agape. Vi er elleve jenter og to gutter som skal gå catwalk på lørdag, derfor måtte vi innom å prøve kjolene. Det skal være byfest, så catwalken skal være utendørs. Krysser fingrene for fint vær, i værste fall må vi gå inne på glatt gulv og i trapper. Kjolen jeg har fått tildelt er bittelitt lang foran og skoene glipper i hælen. Derfor, kjære værgud – la det bli opphold. I løpet av de to siste årene har jeg gått med veldig mange forskjellige brudekjoler, så det blir jo nesten ikke en WOW faktor når jeg selv skal gifte meg. Heldigvis er drømmekjolen min funnet på nettet, så Joachim har enda ikke sett den!

Dette er kjolen jeg skal gå i, sykt søt -ikke sant?

OVERRASKELSES TUR TIL BERGEN

Helgen er over og det er også turen vi har gledet oss så fryktelig lenge til. Det er så rart hvor lenge man venter og på null komma niks er det over. Det er følelsen jeg sitter igjen med etter helgen, en fantastisk tur- men over allerede?

Turen fikk Elin og Cf til bursdagen, og det eneste de fikk vite var at det ble en kjøretur, en overnatting og en konsert involvert. Har aldri laget mojito til frokost før, men det fungerte faktisk sykt bra. Klokken 09 lørdag morgen var vi pakket og klar til å dra!

På turen ned hadde vi laget flere oppgaver. Blant annet skulle Cf lage dyrelyder hver gang han så et dyr, uten at Elin visste det. Hun skulle gjennomføre 10 kysseselfies med Cf, noe som viste seg å være enklere sagt enn gjort. Hvem kjenner oss best?, lakrissnøre, munnskyllevann i munnen uten å le og aktiviteter ute var lekene som ble holdt på veien. Den som tapte måtte for hver gang ta på seg et nytt plagg og en shot.

Da vi kom frem spiste vi sushi, den var bare helt sykt god! Kostet der etter også, billigere her hjemme.. heh! Vi dro deretter videre til Kygo konserten, til vår uflaks regnet det en del i begynnelsen. Derfor dro vi over oss regnponchoer, så både sminken og håret var i godt behold når konserten var ferdig. Kvelden ble avsluttet med en tur på byen!

Søndagen derimot, lenge siden jeg har sett fire foreldre som så vidt orker å holde øynene oppe. Ordene som ble utvekslet var få, mumling rettere sagt. Jeg kviknet relativt kjapt når jeg begynte å innse at jeg ikke kom til å rekke jobb, pga ferjetrafikken. Adrenalinet pumpet faktisk så mye at jeg ikke engang kjente bakrusen lengre. Det eneste som sto i hodet på meg var å ikke komme en time for sent, så do og matpauser ble det lite av på vei hjem. De andre sovnet, så da benyttet jeg anledningen til å få oss kjapt og trygt hjem! Vet du, jeg rakk det på minuttet. 15:59 parkerte jeg bilen utenfor jobb og var ikke hjemme før nærmere midnatt .. da føltes kroppen min ut som en tung sakkosekk. Sovnet direkte i det jeg traff sengen.

Høsten du er hjertelig velkommen

Nå sitter jeg å ser ut vinduet. Blikket mitt er festet på den fineste lille gutten, med blå dress og lyseblå joggesko. Hvor ble denne tiden av? Jeg sitter å ser på en gutt som er blitt så selvstendig og selvsikker på kort tid, vil bare sprekke av stolthet. Det er første gang han prøver å være ” alene” på uteområdet, mens jeg sitter inne å følger med på hver minste bevegelse. Han enser meg nesten ikke, og når han gjør så vinker han for å rope ‘hade, mamma’. Hadde aldri i livet trodd at jeg skulle få oppleve så mange stolte og fine øyeblikk. Han skal være to timer alene i dag, og vet du- jeg er ikke litt nervøs engang. Planen er å rusle ned til sentrum, sette meg på en café, se på alle menneskene, ta en matbit og smile over den nye tilværelsen. Høsten du er hjertelig velkommen!

Nervene i høyspenn

I dag fikk jeg en skikkelig reality check! Vi kom hjem fra ferie på lørdag og kom akkurat inn dørene fra første dag i barnehagen. Jeg merker jo hvor klar han er til å begynne å leke og utvikle seg med andre barn….. men altså, jeg er ikke klar! Lille, store gull. Betryggende å se hvor kjekt han syns det var, han slo seg helt vrang da vi skulle dra hjem. For første gang føltes det godt å bære en skrikende unge over skulderen fra barnehagen til bilen.

De fleste vet jo at barnehagen har tappet meg for mye energi, mye på grunn av alle bekymringene som ligger rundt. Derfor går jeg ikke tilbake i fast jobb før jeg føler meg trygg på denne situasjonen. Det gjør det mulig for meg å hente Levi tidlig eller at han kan få fri en dag. Utrolig takknemlig for at vi har muligheten til å gjøre det på denne måten.

FOOD CRUSH

Rachel’s eco love, bøyer meg i støvet. Vi kjørte til Puente Romano og endte opp på denne nydelige plassen for å spise lunsj. Her sitter man å spiser omringet av palmer og nærmest føttene i bassenget. Alt på menyen var økologisk og maten var sinnsykt god. Kunne gjerne tenkt meg å hatt en sånn plass hjemme! De hadde til og med en liten butikk der de solgte alt fra koselige ting til Super Elixir.

For å ikke nevne atmosfæren, man kunne merke feel good stemningen. Personalet, plakater og tekster i bakken. Smilte. Stranden lå bare et steinkast bort forbi, så det er perfekt når du kan kombinere sand og basseng.

Besteforeldre er gull verdt

Har klart å dra på meg en ferie-forkjølelse, som man ofte kan få av airconditionen. Den eneste som ikke snufser er Levi, bank i bordet. Dette klimaet her nede er helt fantastisk, han har ikke hatt problemer med nesen eller pusten en eneste gang. Tenk om vi bare kunne hatt det sånn hjemme. I tillegg sover han sykt lenge, i går våknet vi nærmere elleve. Altså, for en luksus. Det går vel kanskje litt opp i opp med kveldene, de blir også fort veldig sene.

Å reise med besteforeldre må jo være et ultimatum. Akkurat nå ligger jeg på solsengen å ser på at mamma og Levi hopper i bassenget. Herlig! Barnelatteren hans kan høres over hele området, den er så ekte. Ferie får liksom en helt annen mening etter at man får barn. Jeg har egentlig aldri likt å bade i bassenget i flere timer, men nå. Han elsker det. Jeg elsker det… men det er en ting, sand. Jeg klarer ikke å sette meg ned i sanden å leke. Sand overalt, urh. Situasjoner som dette er besteforeldre verdt gull, heh! Nå får jeg vel lette på rumpen og trille meg en tur. Levi skal ha seg to timer på øyet, han blir så fort utslitt av varmen og badingen. Trikset er å legge han før han blir overtrøtt, for da er løpet kjørt.

Urørt og fult av liv

I går da vi gikk til stranden fant vi en nydelig sti. Det tok oss drøye 30 minutter å gå, dette var så klart med alt for mange stopp. Lyden av gresshopper og rasling i trærne var det eneste vi kunne høre. Ikke et eneste menneske å se, så fredelig. Nesten litt for fredelig. Hver minste lille lyd fikk oss til å skrike. Raslingen fra bladene gjorde oss nervøse, tanken på alt som kunne dukke opp. Slanger, villsvin og store maur.. usj! For å ikke snakke om myggen, takk – jeg er allergisk. Det var så idyllisk. Ikke hytten på Sørlandet idyllisk, bare nesten like fint. Urørt og fult av liv.

Hverdagen vår her nede

Tenkte bare å svippe innom en tur før jeg la meg. Ferie med en toåring er travelt, vi står opp på likt og legger oss nesten på likt. Derfor blir det lite egentid, spesielt når du aldri kan slippe han utav synet ved bassenget eller stranden. Hverdagen vår her i syden er liksom slik: stå opp halv 9, spise god frokost, stranda eller bassenget til klokken er 6-7, dusje og dra ut å spise. Weyyy! Vi drar ikke på mye utflukter i syden, mest fordi vi foretrekker å ta livet med ro og slappe av på stranden, med en brus og bok i hånden ( når Levi sover). Elsker det slik! I hvert fall nå når jeg vet det blir full rulle neste uke. Vi tenkte oss egentlig en tur til Marokko i morgen, men ettersom det bare går turer fra klokken 09 om morgningen og hjem 22:30… blir det veldig lang dag for Levi.

Touchdown

Dagene flyr her nede. Landet tidlig fredagsmorgen, så vi fikk utnyttet dagen bra. Skriver mer i kveld, nå har vi akkurat kommet frem til Gibraltar. Solen har ikke kommet igjennom enda, så krysser fingrene for at det holder seg slik. Stekende sol, varmt og mye gåing er en dårlig kombinasjon!

Pakker i siste liten

Regnværsdag. Det har regnet og vært opphold om en annen i hele dag. Temperaturmåleren viser 23,5 grad, så kaldt er det definitivt ikke. Klarer ikke helt å bestemme meg for om det er deilig å gå i t-skjorte når det regner, eller om det bare er sykt irriterende? Blomstene på terrassen har i hvert fall begynt å blomstre igjen( de som er igjen etter den lange tørkeperioden). Ja, jeg har glemt å vanne blomstene i sommer! Det sies vel at det er lettere å passe barn enn blomster 🙂

Denne uken har vært sykt lang, og vi er fortsatt ikke lengre enn onsdag. Lite digg. Mulig det kan ha noe med at jeg og Levi drar til Spania på fredagsmorgen. Pleier egentlig ikke å glede meg mye til ferie, men dette er unntak. Har skikkelig reisefeber. Det er nok en kombinasjon av at været er dårlig, og når vi kommer hjem begynner Levi i barnehage. Ikke minst sol og varme, blir fantastisk å samle krefter til høsthalvåret. Heldige vi, mamma har spandert på oss ny tur i november- så blir ikke så alt for lenge i mellom. I morgen har jeg mye på planen, så burde vel egentlig pakket ferdig i dag. Treig som jeg er, utsetter jeg det alltid til siste liten. På flyturen løper tankene løpsk om alt jeg har glemt og irriterer meg til døds. Lærer jeg? Nope.