En fot foran den andre gir meg ( så sykt) mye endorfiner

Løping er undervurdert. En fot foran den andre og slik fortsetter det, helt til jeg kommer i mål. Befriende. Alt stress gir slipp, og tankene får kreativt spillerom. Bare jeg og musikken. Har snakket om å begynne med joggingen i flere måneder nå uten at det har skjedd noe. Det er alltid så tungt å komme i gang, men når du først kommer i gang…… Halleluja, så deilig! I dag var det faktisk lett, mulig det var fordi jeg hørte på syremusikk og bass som beina løp i takt med. Endorfinene løp i hvert fall løpsk etter en slik økt. De neste fire dagene forsvinner tilgang på treningssenter, så jeg ser jo klart muligheten til å starte opp joggingen for fult. Noe annet er om det blir reelt.

Kom på en helt annen sak, vi har plutselig fått oss en dårlig og ikke minst sykt dyr uvane. Hotellfrokost it is. Det er jo så lett å bare spasere rett nedi veien i helgene -Det er vel det negative med å bo sentrumsnært?

I morgen drar vi til Kristiansand med et vennepar, og jeg gleder meg ihjel til å koble av. Nå skal jeg ned å pakke ferdig, slik at vi kan kjøre når kjærligheten er ferdig på jobb. Tenk at i morgen er den siste dagen hans før en hel måned ferie. Det gledes.

Bildedryss fra Gatsby feiringen

Våknet med skallebank i dag morges, usj så kjipt! Hadde glemt ut hvordan det var å være fyllesyk, kan ikke forstå at mennesker orker slike søndager hver eneste uke. Men, all skallebank var definitivt verdt feiringen i går. Gårsdagens gatsby fest var så bra, jeg tror det er en av de kjekkeste kveldene jeg har hatt i år. Planen om hjemmefest fungerer som regel dårlig, da flesteparten alltid trekker mot byen i 23 tiden. Før dette spiste vi kjempe god pasta salat, drakk masse vin, fikk livemusikk på gitar og danset som noen gærninger. Stemningen var på topp, og alle så ut til å ha det gøy! Vi droppet byen og dro hjem( kjedelige småbarnsforeldre?). Endte opp med kjæresten i sengen og en kald kebab på deling istedenfor. Angret ikke ett sekund på det i dag morges. Beste måten avslutte kvelden på!

Jeg røyker absolutt ikke i det hele tatt, intet fest er unntak. Lukten er så sykt kvalmende, så røyken holder jeg bare for noen andre. Alle røyket vel på 1970-tallet, eller hva?

Vi hentet ikke Levi før nærmere klokken fire i dag, for en luksus og snill mamma jeg har! De hadde vært på St. feiring i går på vaulen, så nå går det i ett bankende kjør om bålet Levi fikk se. Søndagsmiddag var absolutt ikke feil i dag, vi kom til dekket bord og fikk servert indrefilet. NAM, mamma vet å varte oss opp dagen derpå. Etterpå dro vi en liten time innom Elin og Cf, for å se om de trengte hjelp til å rydde( klokken 18 altså). Det gikk akkurat som planlagt, og de var ferdig med alt for lenge siden. Flaks :))) Nå ligger jeg strekk ut på sofaen, og håper at mannen snart bærer med ned på ryggen, pusser tennene mine og kysser meg godnatt.

Jobb og takeaway mat

Hello!! Jeg sitter for øyeblikket sminkefri med kosedressen på, og spiser makroner med macen på fanget. Egentlig skikkelig i søndagsmodus. Har en sykelig trang for å trene på morgenen, som du sikkert forstår dro vi ikke i dag. Levi sov da alarmen ringte, så hadde ikke hjerte❤ til å vekke han. Lille gullet mitt. Morgentreningen setter standarden for resten av dagen, derfor blir det ingen tvil i morgen ( om Levi er frisk selvfølgelig). Jeg la han 18:50 i dag, tror faktisk ikke det har vært tilfelle på 1,5 år. Det var nok en lett blanding av at han ikke har sovet på dagen og var litt febervarm. Kjærligheten jobber sent og kjøleskapet er tømt, det er faktisk den værste kombinasjonen….. så da sitter jeg her, med vannflasken og noen makroner jeg fant i frysen. De var faktisk ikke gode engang! Håper han snart ringer for å fortelle at han er på vei hjem og skal innom butikken. Jeg har ønskelisten klar.

I morgen skal vi på soma gård med den åpnehagen, det blir stas for mini. Aner du hvor mye planlegging det er med bare en bil, dårlig kollektiv transport og et tidsskjema? Dilemmaet er bare at jeg ikke ønsker flere faste utgifter. Det gjør meg altså så sykt stressa, og det blir ikke akkurat mindre utgifter med tiden heller. Får jo brukt beina masse, og det syns jeg er helt fantstisk når det er opphold. Regn derimot er jeg ikke så fan av, så hvis vi får en bil nummer to blir det et impulsivt kjøp. Det impulsive kjøpet skjer når jeg har gått i regn en uke i strekk og ikke orker å kle av og på så mye klær lengre. Helgen vår har forresten kort oppsummert gått i jobb og (alt) for mye takeaway mat. Det er nesten litt flaut å si høyt, men tror vi har spist mat fra hver eneste kategori i sentrum. Hehe… jaja, ny uke og nye muligheter. Eller noe sånt? Vi hadde faktisk taco da, som var det eneste måltidet vi lagde selv…jepp, snakkes!

Fysisk og psykisk uvel

Kan disse kveldene helst aldri ta slutt? Dagene er lange og kveldene korte, burde jo egentlig ikke vært helt sånn. I hvert fall ikke når det er lyst så lenge! Muligens det kan ha noe med at Levi ikke var i seng før 2130 i dag. Heh- men Gud, jeg elsker å ikke stresse! Svigerfar har også vært på besøk siden fredag, da syns så klart Levi at det er ekstra stas å være lenge oppe.

Kroppen har verket i hele ettermiddag, og jeg har følt meg fysisk og psykisk uvel. Det smalt meg plutselig veldig hardt i ansiktet, Levi skal faktisk begynne i barnehagen om knappe to måneder. Jeg har jo vært klar over at denne tiden skulle komme, men det har alltid føltes så lenge til. Når jeg satt på foreldremøtet ( Foreldremøte høres helt sykt ut, føler meg så voksen) i barnehagen klarte jeg ikke å fokusere på noe, det var bare helt tomt. Nesten litt redd for å si «hei» til noen, i frykt for å brase ut i gråt. Klarte å kvele gråten flere ganger, til og med øyekontakt ble ubehagelig. Ville egentlig spørre om tusen spørsmål, men fikk ikke frem en eneste lyd. Det føles helt uvirkelig å være her, tenk at en epoke skal avsluttes for å snart gå inn i en ny. Jeg takler forandringer og overganger svært dårlig, så kanskje ikke så rart at jeg får en slik reaksjon. For å klare å slappe av, har vi bestemt oss for at jeg ikke skal ut i fast jobb igjen før jeg føler meg trygg. Det føles skikkelig godt å vite at jeg i utgangspunktet kan ha han hjemme eller hente tidlig hver eneste dag. Har bestemt meg for at Levi selv skal få bestemme om han vil være der, det skal absolutt ikke være noen tvang. Vet det er mange delte meninger om dette, men det blir min måte å gjøre det på. Jeg følger min egen magefølelse, så får andre mene og syns akkurat hva de vil. Gleder meg selvfølgelig også til den dagen jeg føler meg helt trygg i barnehagen, slik at jeg kan senke skuldrene og omgås med kollegaer igjen. Har enda ikke fått høre en eneste negativ opplevelse om barnehagen, så muligens jeg overreagerer litt. Det er jo mitt største ønske, at jeg har tatt helt feil og får en positiv opplevelse. I morgen skal jeg sende mail til barnehagen angående tankene mine rundt situasjonen, en god dialog og relasjon til de ansatte vil også være veldig avgjørende for meg.

Tidligere på dagen var jeg innom Elin som ble 25 år i dag, hipphipphurra! Det ble en liten feiring med kake, den store feiringen finner sted om to helger uten barn. Det gleder jeg meg veldig til, Levi skal overnatte hos mamma slik at vi kan begynne å drikke tidlig på dagen. Når det skal sies, mamma er bare en helt fantastisk mormor for Levi. Han snakker om « mommo» hele tiden, og jeg ser hvor mye han setter pris på henne. Det er en ubeskrivelig følelse å se at min egen mamma har et slikt forhold til sønnen min.

Å være mamma

Det kjekkeste: Det kjekkeste har definitivt vært å få mulig til å være hjemme dette året. Hver dag skjer det noe nytt, og Levi er stadig i utvikling. Nå har han begynt å sette sammen ord til (nesten) setninger, det er jo bare så gøy!

Det slitsomme: Når Levi har spysyken, fy for noe dritt! Det er helt forferdelig å se at han ikke har det bra. De gangene skulle jeg ønske jeg var en supermamma som kunne fjerne all smerte.

Det beste: Stå opp til et stort smil hver eneste morgen, og kjenne på all kjærligheten han gir. Det å vite at jeg har ekstremt mye makt når det kommer til å gi han den lykkelige barndommen han fortjener!

Jeg kjenner meg som en dårlig mamma når: Gud, jeg kjenner mye på dårlig samvittighet som mamma. Spesielt de dagene jeg føler at jeg ikke strekker til, og har sovet lite. Levi forventer mer av meg for hver dag som går ( ettersom han ikke går i barnehage), og det er min oppgave å oppfylle ønskene hans og være med på å utvikle han med lek/ sosialisering. Derfor får jeg alltid dårlig samvittighet når jeg må ta han med på ” voksen” ting, som handling, venninne besøk, cafè, jobbsamtaler, frisør ol.

Jeg kjenner meg som en god mamma når: Levi er i godt humør og viser at han trives. Når han teller, snakker og setter ord sammen- da sprekker jeg av stolthet. Føler meg helt rå når jeg tenker på at den lille gutten en gang har vært en baby uten noen ferdigheter og nå har blitt en stor gutt med masse språk og er stadig i utvikling. Det beste av alt er når han hopper på meg og omfavner meg med begge hendene, klemmer meg hardt og kysser. Da kjenner jeg meg som verdens beste mamma.

Det verste jeg har opplevd som mamma: Når Levi var fire uker gammel, ble han hentet av ambulansen. Han hadde hadde vært tett i nesen, surklet i brystet og hatt ujevn pust noen dager tidligere. Dette var en veldig ubehagelig episode, og man følte seg helt hjelpeløs. Ambulansepersonellet fikk stabilisert han, før vi kastes oss i ambulansen og kjørte til sykehuset. Jeg fikk fikk beskjed om å sitte foran, ettersom det ikke var plass bak. De var flinke med å berolige meg, så jeg ble veldig trygg i situasjonen. På motorveien stoppet ambulansen inntil og en mann fra legebilen hoppet inn før vi dro videre. Det kjentes ubehagelig at jeg ikke var der for sønnen min, men allikevel visste jeg at han var i gode hender og at jeg gjorde det riktige. Det var en veldig ubehagelig opplevelse, men det verste jeg har opplevd skulle vise seg å dukke opp for noen dager siden. Jeg fikk nemlig tilgang til pasientjournalen til Levi og bladde tilbake til ambulanserapporten. Der sto det blant annet at Levi hadde hatt pustestopp to ganger, på ca 10 sekunder. Jeg ble fysisk uvel når jeg leste det, ville bare kaste opp, skrike, slå i veggen og grine. Alt på en gang. Hvordan kan jeg ikke ha blitt informert om dette? Hvordan er det mulig, har de glemt det? Kjenner kroppen min begynner å pumpe, bare av tanken på det.

Noe jeg vil lære mine barn: Du er helt perfekt som du er. Alltid vær snill med andre og respekter at vi mennesker er ulike.

Min største redsel som mamma: At det skal skje Levi noe, der jeg blir satt i en hjelpesløs situasjon og ikke han gjøre noe.

Noe jeg har lært meg siden jeg ble mamma: Tiden går så alt for fort, sett pris på hvert sekund for denne tiden får du aldri tilbake igjen. En annen ting er tålmodighet, man har ingen anelse om hvor god tålmodighet man faktisk har før man får barn.

Mitt beste tips til andre mødre: Stol på deg selv og magefølelsen din. Du vet best hva som er riktig for ditt barn så ikke la deg påvirke av mammapolitiet.

Blodsukkeret mitt har ikke mye slingringsmonn

Disse dagene altså, hvor blir de av? Har jo nevnt tidligere at vi har hatt en periode med mye sukker i hus. Nå er det slutt! Det gikk rett og slett så langt at hver eneste kveld måtte jeg ha godteri eller chips. På søndag satte jeg ned foten, og har ikke vært borti verken sukker eller karbohydrater siden. Det føles så sykt sykt sykt deilig. Trodde jeg hadde et godt energinivå før, for å ikke snakke om nå. Fire dager uten sukker og karbohydrater har gjort susen for kroppen, føler meg som et nytt menneske. Nesten som om jeg svever litt, alt er så lett. Første to dagene derimot var helt forferdelig, vurderte butikken som et alternativ opptil flere ganger. Det var en evig kamp inni meg, helt sikker på at jeg bare skulle gi opp. Heldigvis var det en som holdt meg i tøylene her hjemme, og har tålt at humøret har svingt på bare noen titals sekunder. En ting er sikkert, jeg kunne aldri hatt en streng diett over lengre tid, da hadde jeg blitt tidenes kjerring. Blodsukkeret mitt har desverre ikke så mye slingringsmonn som jeg skulle ønsket det hadde. Kroppen blir fort vandt til omstendighetene, men fy så fort den klarer å vende seg av også! Nå er ikke sukker i tankene engang, altså det frister ikke. Hvor sykt er ikke det?

Over til noe helt annet, i går var jeg med å tok noen bilder for klesbutikken Mettehagen. Kjempe mye fint(!!!), fikk til og med øynene opp for klær jeg ellers ikke hadde enset engang. Det er virkelig verdt turen om du er på Sola! De har alt fra Samsøe, Bitte Kai Rand, Laura Ballariva, Masai … og slik fortsetter det! Så sykt mange fete merker på samme plass, eneste som ikke er like fett er at lommeboken ikke strekker helt til. Vi har litt igjen å knipse neste uke også, ettersom vi ikke ble helt ferdige.

Halllooooo, jeg legger min elsk på disse sandalene!!

Klaustrofobi eller mørkredd?

God morgen. I natt har vært alt annet enn bra. Vi sier vel egentlig at det ikke er lov å klage på det fine været, men i natt var det all grunn til det. Det eneste jeg ønsket meg var å spole tilbake tiden til en kald vinternatt. Vinduene sto på vidt gap over alt, og ikke et eneste vindpust kunne kjennes igjennom rommet. Dynen var for lengst kastet, og ikke et eneste klesplagg holdt meg varm. Levi vridde, vred, drømte og spurte om vann utallige ganger. Rommet var helt mørkt, og bare en liten lysstripe fra dørkarmen kunne skimtes på gulvet. Varmt og klaustrofobi er en dårlig kombinasjon for meg, følelsen av å bli kvelt er reell når et lite rom er helt mørkt. Kjærligheten sier jeg er mørkredd, men det er jeg aldeles ikke. Er man mørkredd når jeg ikke kan sove på et mørktrom med døren igjen? En ting er sikkert, i dag skal jeg rett ned å kjøpe vifte!

Nå nyter vi dagen i Sauda hos svigers, vi kom i går kveld. Levi elsker å være her, han har allerede fått kjørt traktor og firehjuling. Det er jo så stas! Til og med jeg kom meg oppå firehjulingen tilslutt, og jeg HATER ting med fart som er selvstyrt. Altså, Berg og dalbaner er det kjekkeste jeg vet- så lenge noen andre har styringen er det greit! Blir å få en del besøk undergjort nå, før vi skal bade senere (eller de skal). Ikke liker jeg å bade i kaldt vann heller, haha!