Husker dere at jeg skulle ta igjen alle café besøkene i Oslo? Det var jo bare så sykt optimistisk tenkt. Vi brukte dagene på lekeland, lekeplasser og parken. Butikken i Karl Johan utgikk med rennefart, det nærmeste jeg kom var vindusshopping. Selvfølgelig måtte vi ta turen innom slottet, det er jo bare sånn helt obligatorisk. Det var utrolig deilig å være så mye ute i frisk luft, og ikke minst alle gåturen i sidegatene. Halleluja! Så mange koselige plasser Oslo har å by på. Jeg gikk forbi utallige plasser, de fleste lå utenfor sentrum. Jeg hoppet på første trikk, tok den et stykke ut av byen og fant min egen vei tilbake. Levi satt som en prins i vognen hele veien, vi spiste is og lot verden rulle forbi oss.

Det hyggeligste av alt var definitivt å møte venninne mine igjen, og ikke minst fadderen til Levi. Vi savner henne så fælt her hjemme. Den ene kvelden dro vi til Aker Brygge for å spise, man setter ekstra stor pris på kvalitetstiden med venninner. Jeg hadde pannacotta med skogsbær, nam – den var god! Olivia tror jeg plassen het, hadde nesten glemt ut hvordan det er å sitte under en varmelampe med teppe rundt beina på en uterestaurant. Wow, så herlig! Helt til du skal hjem å innser at du skal forlate teppet og miste varmen fra varmelampen. I tillegg var det en bitende vind langs Aker brygge, men heldigvis var det ikke lange veien til busstoppet.

Plasserte meg akkurat helt innerst i sofaen etter å ha lagt Levi. Candy king posen er plassert godt i mellom beina og chipsen har jeg kontroll på i venstrehånd. Godteri smaker så sykt mye bedre på søndagen, kanskje jeg burde vurdere å bytte dag. Bytte dag? Hvem prøver jeg å lure, spiser seriøst godteri 6 dager i uken. MÅ jo bare skjerpe meg, men det er så vanskelig når jeg føler en så sterk avhengighet. Nå skal jeg faktisk legge fra meg mobilen for å konsentrere meg om å komme til bunns i godteriposen. Skal spise meg kjempe kvalm, bare for å håpe at det ikke frister med godteri i morgen- noe som er høyest usannsynlig.

Ahhhhhh, ingenting er som å våkne midt på natten med hovne mandler, tett nese og hodepine. Det er så typisk på denne årstiden når det fine været eksploderer ute. Vi er nok litt for kjappe med å kaste bort vinterjakkene for å få plass til vårjakkene i skapet. Har proppet i meg en pakke med repsils, noen Paracet og halve pakken med Zyx( leste akkurat at man bare skulle ta 3 per døgn, ikke akkurat kule bivirkninger om man tar flere) Heh! Typisk at dette skulle skje nå når vi er i Oslo, det går forhåpentligvis fort over. Det værste er at det gjør vondt å svelge, svelge gjør man jo faktisk hele tiden. Spyttet kjennes ut som glass som skjærer nedover spiserøret og hvert minste ord svir i halsen. Det nytter ikke å stenge luka når man har en toåring heller, så jeg må jo bare snakke. Prøver å korte ned litt på setningene, gi han YouTube å se på litt oftere enn normalt og kun ta de høyest nødvendige kampene. – Det funker!

Det blir faktisk skikkelig dritt å komme hjem igjen til frokosten, det er en fryd å komme til ferdig frokost hver eneste morgen. Vi har jo selvfølgelig ikke lystette gardiner på rommet, dette er faktisk ganske problematisk for oss alle tre. Hjemme har vi det så mørkt at man ikke engang kan se skygger, så Levi våkner jo mellom 0630-07 av solstrålene som står inn vinduet her. Høy i hatten er jeg ikke ved frokostbordet 0710. Levi tar disse timene igjen på dagen når han hviler, HELDIGVIS. I dag måtte jeg riste liv i han etter 3 timers søvn, så mangel på søvn han han også! Helt ærlig så bare elsker jeg å ha null planer å bare henge i Oslo, det er så deilig. Sykt usosialt, ikke sant?

Landet i 16 tiden i går! Rart hvordan 50 minutter med fly og 20 minutt med flytog kan føles ut som en hel, halv dag når man reiser alene med barn. Turen gikk veldig bra, og Levi oppførte seg fint hele tiden. Jeg hadde selvfølgelig planlagt at han skulle sove på flyet, men det var vi tydeligvis uenige om. Han var stuptrøtt, men klarte ikke å finne roen. Dette resulterte i en super svett mamma som bar på en veske på 13 kilo, en gutt på 14 kilo som verken skulle sitte i vognen eller gå, vognen på skulderen, to vinterjakker i andre hånden og ryggsekken til Levi på ryggen. Herregud ( unnskyld språket), men jeg var gjennomvåt da jeg løp innpå flytoget i siste minutt.

Oslo er en fin by, men stressende er den absolutt. Røde busser som puster og peser over alt, store folkemengder som presser seg av og på trikkene og uansett hvor du ser er det fattigdom, et rop om hjelp eller tigging.. men Oslo skal absolutt ha skryt for den kollektive transporten, man kommer seg over alt uten å være avhengig av bil. Vi bor en liten fem minutters gåtur fra Karl Johan, deilig å ha alt i nærheten, med tanke på den lille utålmodige sjelen jeg har med.

I morges spiste vi frokost før vi dro videre på trening. Jeg hadde lastet ned ruter- appen som skulle vise meg veien, satte meg på riktig buss- men sto på feil side av veien. Derfor ble det litt ekstra busskjøringen, før vi kom oss frem til Elixia Solli. Ruter- appen er jo faktisk bare helt amazing, uten den hadde jeg måttet stoppe mennesker som var sent ute til jobb, i en viktig telefonsamtale eller mamma banden i permisjon for å spørre om veien. Jeg brukte sikkert fem minutter på å finne en ”ledig” person for å spørre om veien til Elixia senteret etter at bussen hadde sluppet oss av. Det gjorde meg faktisk pinlig berørt å stå midt i gaten som en idiot, vente på noen å spørre. Jeg er tilbake på hotellrommet nå, Levi har seg en liten hvil. Blir like glad hver gang han sover på dagen, er LIVREDD for at han snart skal slutte med det. Jeg er avhengig av den timen fri for å være menneske. Nå skal jeg sminke meg også skal jeg ut å møte en venninne👋

Vi begynte relativt tidlig å drikke i går. Joda, neida. Jo, klokken 17 er tidlig! Det gikk fort i svingene, så fort at jeg satt å sminket meg i bilspeilet og kjeftet hver gang det kom en ny hump i veien. Jeg trenger tidspress, hvis ikke kunne jeg brukt all verdens tid. Jeg elsker å dille, og er verdens mest ubesluttsomme person. Planen var at vi skulle i en bursdag, men etter at den ble avlyst hadde vi ingen plan. Litt i siste liten fikk vi fire billetter til latter live i DnB arena, og tok derfor med oss et vennepar. Hadde ingen forventinger, jeg ler sjeldent eller egentlig aldri av komikere. Denne gangen var intet unntak, med alkohol i blodet lo jeg ikke en eneste gang. Eller, der løy jeg- lo faktisk en gang, men det var av han som holdt introduksjonen. I tillegg snakket komikerne så utrolig fort, måtte konsentrere meg for å ikke falle ut. Når jeg først hadde falt ut, var det vanskelig å komme inn på samme spor igjen. Vi dro en liten halvtime før showet sluttet, dette var også for å slippe å stå i kø ut fra arenaen med 4000 andre mennesker.

Videre dro vi til byen, på vei i taxien kjente jeg sengen ropte på meg. Heldigvis hadde resten av gjengen andre planer, og det er jeg veldig glad for nå. Det var sååååå gøy!

Vi våknet i 13 tiden i dag, med en lørdag som var preget av litt for mye alkohol. Over all forventning var formen overraskende bra, og skallebanken slapp taket før vi hentet Levi hos mamma. Han hadde vært eksemplarisk, lagt seg fint og sovet igjennom hele natten. Det er så deilig når han oppfører seg fint hos andre, da er det mye lettere å levere han vekk uten å føle at det er en byrde. ”Mommo” har han ropt i hele ettermiddag, det betyr utrolig mye for meg at Levi knytter sterke bånd til besteforeldrene sine.

Vi tar alltid med oss pizza hjem hver eneste gang vi er på byen! Det er jo så mye koseligere å ligge hjemme i sengen å spise, enn å sitte å fryse ved siden av overberusede mennesker som bare er super irriterende. I tillegg har jeg mat dagenderpå, det beste er å spise pizzaen til frokost på søndagen. Det smaker faktisk bedre enn hotellfrokost! Apropos hotell, i morgen drar vi til Oslo og blir til helgen. Derfor må jeg ned å pakke siste rest nå, det er så vanskelig å pakke til Levi når været er så ustabilt i Norge. Han bruker jo en hel koffert på sånn, hvis det blir dårlig vær så må jeg ta med varme klær, eller blir det snø så burde helst ullen vært med. Muligens det blir sol, så vårjakken er pakket. Sko? Tar jeg med joggeskoene, hva om det blir kaldt så burde jo vinterskoene være med. På toppen av det hele bruker han to skift til dagen, fordi han aldri skal ha hjelp til å spise. Det skal gjøres selv! Gud, for en vanskelig årstid.

Buss er faktisk veldig undervurdert ( de dagene det er fint vær selvfølgelig). Når sant skal sies, har jeg ikke telling på hvor mange ganger jeg har stått å ventet på bussen til skolen, iskald og forsinket buss. På den tiden hatet jeg det, det eneste jeg så frem til var å få bil lappen. Da skulle jeg aldri mer ta kollektiv, uviten om at noen år senere skulle det bli mitt fremkomst middel igjen. Ettersom vi bare har en bil og kjærligheten bruker den på jobb hele dagene, tar vi mye buss. Levi elsker å ta buss, så det er en befrielse å ta bussen istenfor å krangle han inn i bilstolen. Vi har busstoppet rett utenfor døren som går hvert 8. minutt til både Sandnes og Stavanger, så det er en helt annen opplevelse nå enn før. Savner faktisk å plugge musikk i ørene å bare sitte å se på verden gjennom bussruten. Det er rart hvordan man glemmer å sette pris på ting når man har det, har aldri satt pris på å sitte med musikk i ørene før – det eneste fokuset mitt var hvor dritt det var å ta buss. Det blir nok at vi prioriterer en til bil etter sommeren, når det begynner å bli dårlig vær igjen.

Har fått skikkelig dilla på ingefær og alt med ingefær i. Gikk forbi disse små shotene på Rema1000 her om dagen, klarte selvfølgelig ikke å gå forbi uten å ta de med. Shoten med ingefær var så god, sitter å sipper på de hele dagen – fireball var ikke fult så god, en sterk chili smak drepte hele smaken.

Til helgen skal vi en tur ut på byen, alkohol og ingefær høres jo helt magisk ut. Det er jo selvfølgelig en sjangse for at jeg aldri drikker ingefær igjen etter den lørdagen, heh! Vi har en rolig uke fremfor oss, egentlig ingenting spesielt på planen. Ses!

Helgen ja, søndagen er i ferd med å ta slutt i rekord fart. Dagen hvor man skal gjøre alt man har utsatt hele uken. Levi som foreldrene sine elsker å dra seg på morningene, spesielt søndager. Etter at han har våknet trenger han i hvertfall 30 minutt ekstra til å se traktor på YouTube. Dette utnytter selvfølgelig foreldrene hans til det ytterste og hviler øyelokkene litt litt. Han er en bestemt liten sjel, så tar absolutt ingen kamp før jeg har spist frokost. Jeg fungerer bare helt sykt dårlig med lavt blodsukker. Svigermor og familien kom på frokost i 10-tiden, så det ble plutselig litt travelt ut av sengen.

Hele formiddagen slappet vi bare av inne( kan ikke huske sist vi gjorde det). Litt dårlig samvittighet når vi hadde så nydelig vær, men definitivt verdt det. Jeg fikk jo sove litt til :)) Resten av dagen ble brukt i familieselskap hos mamma, med indrefilet og kake.

På lørdag var vi å spiste på Pasha med et vennepar vi ikke hadde sett på lenge, sykt koselig. Tyrkisk grillmat sto på menyen, nam. Etterpå gikk vi en lang tur langs kaien, det var så deilig å kjenne sjøsprøyten og den friske luften. Dager som dette er jeg glad for at Levi legger seg sent, slik vi får nyte de lange lyse sommerdagene.

Fikk også kjøpt ett lite rundt café bord og stoler til å ha på den øverste terrassen. Den trenger bare noen malingstrøk og et par blomster nå, så blir det skikkelig koselig der ute. Her skal jeg sitte i solsteiken på morgenen( før Levi har våknet så klart!), nyte en kopp kaffe og se på vindstille hav. Dette er en av grunnene til at jeg må begynne å like kaffe asap! Klarer faktisk enda ikke vende meg til kaffeånden til kjærligheten på morningen, inni bilen hans oser det gammel kaffelukt av koppen som står i midtkonsollen. Blærh!

Fredag 13. Er det i dag man burde forvente seg ett uhell? Vi har i hvert fall noe å skylde på om det skulle være tilfelle. Fredag igjen, allerede? Forstår ikke hvor det blir av ukene, herlighet så fort ukene går. Helgen kommer alltid like brått og før vi vet ordet av det er den over igjen. For hver dag som går innser jeg også at permisjonslutten nærmer seg, fy så kjipt!

Akkurat nå ligger jeg på en matte på gulvet, Levi er levert på barnepassen for en liten halvtime siden. Jeg prøver å psyke meg opp, men etter økten i går er kroppen skikkelig tung. Alt er faktisk tungt, den minste lille bevegelse. Derfor ligger jeg her, utnytter barnepassen og Levi får lekt med de andre barna. Musikken ruller i headsettet, trenger verken å tenke eller snakke med noen. Denne egentiden gir meg så utrolig mye mer enn ord kan beskrive.

Jeg er i strålende humør i dag, med god påvirkning av solen og helt skyfri himmel. Jeg våknet grytidlig i dag, faktisk så tidlig som 05:00. Ville egentlig bare smelle opp rullegardinen, se på været og nyte stillheten før resten av gjengen sto opp. Innså egentlig ganske fort at det var en ganske tåpelig idé å stå opp før Levi. Da blir det bare klaging resten av dagen om hvor trøtt jeg er, så klarte tilslutt å finne tilbake til søvnen. På slaget 09 er vi på elixia hver morgen, det pleier å gå knirkefritt.. men de siste tre dagene har det vært en kamp å få Levi til å stå i tide. Jeg klager absolutt ikke, det er jo bare helt LUKSUS!!

Den største påvirkningen må være at Levi er i en god periode. En periode uten å ha den jævla selektive hørselen og et behov for å sutre seg igjennom hele dagen.

Siden været er så fint, trillet vi ned å spiste lunsj i Sandnes. Kan ikke få sagt det nok, men det er så fantastisk å ikke være avhengig av bilen for å komme seg rundt.

Kjærligheten har nok vært inne her å lest det siste innlegget, for nå er nemlig terrassen og taket høytrykksspylt. Det er så mye deiligere når han ordner opp uten at jeg trenger å mase. Det er jo ingen hemmelighet at han ikke trives med slike ting, så da blir det uhyggelig mye masing fra min side. Nå gjenstår det bare å beise, før vi skal dra ut å kjøpe hagemøbler. Jeg har sett for meg hvordan der skal se ut med sofagruppe, store potter, grill, lys og varmelampe.

☁ Det føles så utrolig vondt å bry seg, sårt for at man ikke kan redde dem og urettferdig for at vi har det så forbanna fint. Det er bare skikkelig urettferdig!

Til vanlig bryr jeg meg, men kanskje på ett litt mer overfladisk nivå. Jeg bryr meg akkurat der og da, kort tid etter er det glemt og livet mitt går videre. Det var sånn det pleide å være, i 22 år har det vært sånn. Du vet når regnet treffer deg, og bare sklir videre nedover regnkåpen, treffer bakken og vinden drar det med seg. Akkurat sånn, det har bare prellet av meg.

Det gjør det ikke lengre, regnkåpen min er ikke tett. Den har faktisk fått store hull, og vannet trenger fort igjennom. Syria, for bare to dager siden prellet du ikke av lengre. Gassangrepet, reportasjene og nyhetene var bare helt forferdelig å se på. Det traff meg så inderlig hard, og her sitter vi. Vi sitter her å ser på, forventer at andre skal ordne opp og skyver problemene videre. Elendigheter og krig ruller over nyhetene hver eneste dag, det har nesten blitt for normalt. En liten jente på samme alder som Levi kjempet for livet. Hun kastet etter pusten og de prøvde febrilsk å redde henne, og her sitter vi. Det føles bare så urettferdig. Hun skulle gått i barnehage, hatt trygge rammer og utviklet seg.. men hun bor i Syria.

I går kveld lå jeg våken til langt over midnatt, faktisk så lenge at det begynte å bli lyst ute igjen. Jeg har nok lest mer om Syria, enn det jeg har gjort i løpet av hele livet. Jo, dypere jeg gravde, jo mer urettferdig ble bare alt. Når klokken slo 04:00, dyttet jeg telefonen under puten og lukket øynene. Under øyelokkene spilte nyhetsreportasjen seg fra tidligere om og om igjen – flere ganger før jeg sovnet. Gass, så utrolig feigt. Hvor blir det av samvittigheten vi mennesker er skapt med, jeg forstår bare ikke. Det gjør meg så forbanna frustrert!

Jeg klarer bare ikke å forstå hvorfor jeg har blitt så engasjert, hvorfor akkurat nå? Men, absolutt på tide. Jeg skulle så gjerne ønske at jeg kunne gjort verden til ett bedre sted. Verden kunne ha vært så fin, dessverre tar egoismen, religion og makt knekken på så alt for mange av oss.

Sender de varmeste klemmene, det skal bli bra.

Velkommen April

Jeg elsker at for hver eneste dag som går, er vi ett skritt nærmer sommer. Vi er allerede inni den syvende dagen i April, og overraskende nok var det 14 grader her i dag. Våren er kommet, og jeg har på følelsen at April blir en vakker måned!

1. Dra en uke til Oslo

Kjærligheten har litt jobb å gjøre i Oslo, så jeg og Levi henger oss på. Vi skal rett og slett bare gå på utallige café besøk ( for å ta igjen alle de tapte her hjemme), selvfølgelig innom The Juicery! Det ser jo bare helt fantastisk ut der, også så Instagram vennlig, heh! Venninnene skal selvfølgelig også besøkes, Gud det gledes. For at det ikke skal bli en lang uke for Levi må jeg nok finne på noe til han også.

2. Gjør terrassen klar til sommeren

Det er jo faktisk flaut å si høyt, men vi har ikke gjort noe på terrassen på snart 1 år. Jeg har funnet ut at det er sinnsykt mye vedlikehold med eget hus. JA, jeg måtte kjøpe for å oppdage det. Det er helt utrolig hvor skitten den blir i løpet av en lang vinter, usj! Den skal skinne til sommeren, ser frem til alle de kveldene vi skal grille og nyte ett glass vin når Levi har sovnet. Hørtes idyllisk ut, sant?

3. Pakke kofferten

Jeg og Levi skal ut å reise igjen.. til varmen!! Det gjør det så forferdelig mye lettere å være hjemme, nå som vi har noe å se frem til. Skal fortelle mer om reisen senere. Gleeeeedings!!

4. Hot yoga

Nei, jeg kaster meg ikke på noe yoga trend.. enda i hvert fall. Jeg finner av en eller annen grunn ikke ro til slikt, føler jeg har tusen mer andre fornuftige ting å gjøre. ( dette er jo faktisk en av de grunnene til at jeg burde gjøre det). Uansett, bøying og tøying er heller ikke min greie! Begynner snart å lure på hva som egentlig er min greie, haha. Hot yoga vil jeg gjøre to ganger i måneden for å svette. Tørr ikke å tenke på hvordan det ser ut på innsiden min engang, fordi jeg svetter så og si aldri. Æsj! Har vært på hot yoga to ganger tidligere, der rommene er 38 grader- da begynte det faktisk å piple litt på barten og noen våte flekker under puppene kom til syne. Det er det desidert nærmeste jeg kommer å svette.

5. Få orden i skapene

Jeg skal få ryddet under og kaste klær! Dette har jeg snakket om i flere uker, men latskapen har ikke tillat meg å begynne. Til og med klærne jeg brukte mens jeg var gravid ligger der enda, galskap! Heldigvis har jeg en gravid venninne, så skal samle dem sammen til henne. Jeg har faktisk litt angst for å kaste klær, tenker alltid at hvis, om og men jeg får brukt dem senere.. Det har faktisk skjedd noen ganger, så det er vel derfor jeg stresser med det. Godt vi ikke har større skapplass for da hadde jeg vel bare dyttet mer inni.