Midt imellom fire vegger

Dette regnværet gjør meg så frustrert! Den eneste gangen jeg får luft i løpet av en dag, er når jeg løper fra huset og ned i bilen. Jeg får rundt ti inndragninger med frisk luft, før jeg kommer inn imellom fire vegger igjen. Disse fire veggene gjør meg gal, uansett hva jeg gjør for tiden er det fire vegger rundt meg. Fastlåst. Regnet får meg bare til å se problemer og svært få løsninger. Gode klær er selvfølgelig en løsning, men det gjør meg alt annet enn glad å stå ute i pissregn også. Tanken på vår får meg til å ville hoppe opp og ned, jeg trenger virkelig mer frisk luft. Realiteten er noe annet, jeg får belage meg på å ha støvlene fremme en god stund til.

Hverdagen min skal tilpasses Levi, så ting jeg ellers ville ha gjort på regndagene utgår. Jeg skal prøve å komme meg i åpenbarnehage dette halvåret, slik at Levi forhåpentligvis får en mykere start på barnehage året i august. I morgen starter kjærligheten på jobb igjen, så det blir bare meg og Levi hjemme. Det er jo lov å krysse fingrene for fint vær 🙂

Får jo ikke brukt badedrakten ute, så kan like godt sitte med den inne stua. Heh! Elsker forresten fargen, den er fra Zaful.com

Har dere TIPS til hva man kan gjøre med småbarn på regnværsdager så kommenter gjerne.

Da var dagen kommet

Altså. Jeg kan ikke tro at kjærligheten går inn i de siste timene på jobb i dag, før han starter i ny jobb på torsdag. Det må være noe magisk i luften for tiden! Eller er det bare meg? Det kiler voldsomt i magen, trolig nok er det ikke hos meg det kiler mest. Vi går inn i en spennende periode, en helt ny hverdag og nye rutiner som skal på plass. Ikke vet jeg hvordan hverdagen blir fremover, men den blir bedre. Akkurat nå har jeg det så fint på innsiden, følelsene av glede bare eksploderer. Eksploderer av at han ikke lengre skal jobbe døgn og det beste av alt, han skal ikke sove på jobben mer. Luksus!

Nå er jeg akkurat ferdig med å rydde litt her hjemme, kan ikke forstå at det hele tiden blir så mye rot og støv. Vi er jo bare 3! Vi har snakket om å få vaskehjelp en gang hver andre uke, bare for å få en grundig vask. Jeg er flink til å dra frem støvsugeren, men vaskebøtten derimot…. den eksisterer ikke.

23:39

Vi kan aldri dra innom kvadrat lengre uten å ta med oss en juice. Eller, vi kan… men da det blir skriking, hyling, slåing og store krokodille tårer. Grensesetting, er et ord som er totalt ugjenkjennelig. Jeg hater å bruke energien min på det, og er fult klar over at det smeller tilbake engang. Derfor fortsetter jeg bare å utsette problemet til en annen anledning, heh!

Helgen gikk i bursdagsfeiring og Tiesto konsert på lørdagen. Det var kjempe god stemning, mye folk og bra musikk. Vi dro hjem etter konserten og var tidlig hjemme, så det var fantastisk å stå opp på søndagen med fint vær. Jeg og kjærligheten gikk en lang tur før vi hentet Levi som sov over hos svigermor på lørdag.

Jeg var helt sinnsykt trøtt i dag morges når ringeklokken ringte. Jeg slumret, slumret en gang til og en tredje gang før jeg kom meg inn på badet og avgårde på jobb. Vi var relativt tidlige i seng, men den henger tydeligvis godt igjen i dag. Etter litt motivasjon fra kjærligheten kom vi oss på trening, da vi kom hjem laget Joachim biff og vi skulle ta tidlig kveld….. men her ligger jeg, 23:39.

Resultatet

Et mye bedre resultat enn sist gang, jeg er veldig fornøyd! Overleppen er enda litt hoven, men det er over til i morgen. Det er faktisk ingen som har lagt merke til det i dag, så det må jo være bra! I morgen har vi fått barnevakt, gleder meg til litt egentid med kjærligheten.

Den verste natten i mitt liv

I dag er jeg lykkelig, glad og lettet på samme tid. Følelsen av å vite at jeg ikke er allergisk, men at det mest sannsynlig var hormonene som herjet vilt er FANTASTISK✨

For fire år siden fylte jeg i leppene for første gang, og etter det har sirkelen fortsatt. Jeg har egentlig ingen overleppe, kun leppekanten. Derfor har jeg aldri hatt et ønske om å ha unaturlig store lepper, men en synlig overleppe. Dette har etterhvert blitt veldig viktig for meg å vedlikeholde, det gjør så mye med ansiktet mitt.

Rett før julen i fjor fylte jeg igjen, men denne gangen gikk det galt. Rett etter behandlingen var leppene sprengte og veldig hovne, dette er helt normalt. Da jeg la meg kjente jeg fortsatt den sprengende følelsen i leppene, men tenkte også på dette tidspunktet at alt var helt normalt. Jeg våknet midt på natten, av en sinnsyk smerte. Jeg kjente med en gang at noe ikke stemte, og et skremmende syn møtte meg i speilet. Leppene og ansiktet hadde hovnet opp så mye at jeg nesten var ugjenkjennelig. Jeg fikk panikk. Ettersom timene gikk ble leppene større, siklet fullstendig ukontrollert og helt jævlige. Verken Ibux, zyrtec, is eller palaginfoerte tok smertene eller hevelsen!

I etterkant kunne ingen gi meg svar. Jeg ringte rundt til flere klinikker, besøkte klinikker og ringte leger- jeg var desperat etter et svar på hva som skjedde den kvelden. Konklusjonen ble at jeg var allergisk. Kroppen hadde bygget opp forsvar mot injeksjonen. Fikk beskjed om at hvis jeg fylte igjen og kroppen allerede hadde bygget opp et forsvar, var det stor sannsynlighet for at hevelsen ville gå ned i luftrøret. Dette kunne forårsake pustebesvær. 99 % tåler disse injeksjonene, jeg kunne ikke forstå at jeg skulle være 1%. Det var en vanskelig beskjed å få, jeg begynte med en gang å søke internettet opp og ned. Desperat etter å finne en annen løsning, alternativet ble å legge inn eget fett i leppa- og det var jo uaktuelt.

Det høres kjempe teit ut å være så opphengt i noe så uviktig når det finnes så mye viktigere ting i verden.. men nå er det slik, det har vært ansiktet mitt de siste fire årene. Tanken på at leppene skulle forsvinne og ansiktet mitt skulle få en annen fasong igjen gjorde meg alt annet enn glad.

Jeg bestemte meg for å trosse alle anbefalinger, og bestilte ny time til leppene. Jeg var innforstått med alle risikoene, og tok det på eget ansvar. Du tenker sikkert at jeg er helt idiot som gjorde det igjen etter alle advarslene. Jeg er helt enig, men jeg trengte et svar- Jeg bare måtte finne ut hva som skjedde den natten, 22 desember 2016.

Jeg fylte leppene på Fablounge, og er helt imponert over servicen. De tilbydde meg å fylle litt først for å se om jeg reagerte også fylle resten en annen dag. Er jeg allergisk vil jeg jo selvsagt reagere kraftig med bare en liten dose også, men det må jo være bedre enn en hel ml. Den nye timen var i går, ble møtt av en super hyggelig dame. Hun kjente til hele historien min, så vi tok alle forhåndsregler. Hun fylte 0,5 ml, jeg følte en helt annen ro i leppa når jeg var ferdig i forhold til sist gang. Før jeg dro fikk jeg telefon nummeret hennes som jeg kunne ringe om det begynte å ligne på sist hevelse, så hun kunne kontakte lege.

Jeg var forberedt på en lang våken natt, men det skulle vise seg å være helt motsatt. Jeg våknet rett over 09, og leppene så helt like ut som i går. Jeg er så forbanna glad, så glad at jeg smiler helt rundt. Har fått ny time neste uke til å fylle resten i, om jeg ønsker. Jeg har brukt mye tid på å bekymre meg og lurt på hva som skjedde med leppene sist gang. Nå har jeg fått bekreftelse på at det var hormonene som spilte inn. Jeg hadde sluttet å amme rundt en måned før og hadde fortsatt en del ubalanse i kroppen etter fødselen og diverse. Nå forstår jeg også hvorfor man ikke skal bruke injeksjoner når man er gravid eller en stund etter ammeslutt, kroppen er stekt påvirket av disse hormonene i tiden etterpå. Jeg har lært at man definitivt skal ha respekt for disse produktene!

Legger ut bilde i morgen av hvordan jeg ser ut nå med 0,5 ml i leppene.

5 ting du ikke visste om forholdet vårt

Nå har jeg og Joachim vært sammen i snart 3 år allerede.

Mat. Når begge to er hjemme er det som regel han som lager frokost, lunsj og ofte middag. Happy wife. I tillegg spiser vi alltid sen middag, klokken blir fort 21-21.30. Da spiser vi i fred og ro mens vi ser TV.

Ble gravid veldig tidlig. Vi møttes rett før sommeren 2015. Jeg flyttet til Oslo og Joachim til Bergen, rett etter sommeren. Vi var nok mer med hverandre enn uten hverandre i denne perioden, vi vekslet på å være i Bergen og Oslo. Etter bare seks måneder ble jeg gravid. Vi flyttet sammen hjem til Stavanger igjen. Det var en turbulent periode, men det er det beste valget vi noen gang har tatt.

Vi har alltid nærkontakt når vi sover. Joachim sover alltid på ryggen, så jeg sovner som regel på brystet hans. De gangene han ligger lengre våken, snur jeg meg og ligger inn mot veggen for å ikke bli forstyrret av lyset fra mobilen. Da ligger vi alltid med bena i kryss eller så holder han en hånd på meg. Vi sover faktisk aldri en natt uten å berøre hverandre. Er jeg irritert en kveld får han bare tærne bort, heh!

Joachim legger seg ALDRI uten at vi har ordnet opp i en diskusjon. Farmoren min sa til oss en gang « legg dere aldri uten å være venner, du vet aldri hva morgendagen bringer eller om den bringer noe i det hele tatt » Det værste tenkelige scenarioet måtte ha vært å krangle dagen før og at Joachim ikke hadde våknet dagen etter. Jeg hadde aldri tilgitt meg selv. Når vi diskuterer er jeg typen som bare blir stille og forsvinner litt inn i min egen boble. Det fine med at Joachim bruker stemmen sin er at det aldri er vanskelig å forstå hva han mener. Her unngår vi mange misforståelser, jeg derimot er vanskeligere. Tilbake til poenget…Jeg kan bare snu ryggen til når vi skal legge oss hvis jeg er irritert, men det blir absolutt ikke akseptert!

Overraskelser. Joachim er ekstremt godt til å overraske meg i hverdagen og gjøre det lille ekstra for å glede. Disse overraskelsene dukker som regel opp når jeg minst venter det, han viser tydelig at han setter pris på det jeg gjør. Det kan være alt fra en liten oppmerksomhet til større overraskelser.

Søtpotetpizza!

Søtpotet pizzabunn

Fikk en del spørsmål ang. søtpotetbunnen, oppskriften ligger under.

• 2 store søtpotet

• 200 gram havremel

• 1,5 ts bakepulver

• 3 egg

• Litt vann -for å få en jevn blanding

1. Del søtpoteten i små biter og legg de i mikroovnene. Varierer hvor lang tid det tar, ca 10 minutter.

2. Når potetene er myke nok, moser jeg dem til det blir en klumpfri søtpotetmos.

3. Deretter blander jeg inn tørrvarene, egg og krydder.

4. Forsterker bunnen på 175 grader i 15-20 minutt.

5. Deretter tar jeg den ut, avkjøler i 10 minutt før jeg tar på toppingen. Setter den inni igjen i nye 15 minutt ca.

Pizzafyll

Her kan du selvfølgelig bestemme selv hva du vil ha på. Vår favoritt finner du under, syns det passer godt til søtpotetbunnen. Jeg bruker tomatpuré som pizzasaus, og smører denne utover etter forsteking.

– karbonadedeig

– løk

– mais

– ananas

– ost

WKND

Hallo og god lørdag dere!

Da var det endelig kveld, si. Nå ligger jeg langflat på sofaen med en brusboks og smågodt i fanget. Dagen startet tidlig i dag også, da jeg jobbet ekstra på hudpleiesalongen. Etter jobb tok jeg meg en joggetur ute. YES, du hørte meg- UTE!Jizzez, kan ikke huske sist jeg jogget ute! Det var SÅ deilig.

Senere på ettermiddag dro vi til et vennepar, Celine og Tobias. Sønnen deres er to måneder yngre enn Levi, på akkurat samme dato. Vi spiste taco, ungene lekte og badet før det var leggetid. Kjempe koselig!

I morgen skal Levi skal være med svigermor noen timer, og vi har faktisk ingenting på planen. Det dukker garantert opp noe, men foreløpig skal vi bare en kjapp tur ned å ta sol også legge oss i sengen å se serie. Det er skikkelig søndag det :)))

HOS OSS SÅ DET GAMMELT UT

Da var ENDELIG den stygge murveggen borte, gledens dag. Murvegg kan være kjempe kult i ett nymoderne hus, men i vårt hus satt det et veldig gammelt preg på stuen. Kjærligheten min er ikke så praktisk av seg, så han fikk hjelp av en kompis i går til å sette opp gipsplater. Han påstår jo nå da, at han kunne ha lektet og satt opp en vegg alene- tviiiiiiilsomt…..!

Som sagt fikk vi god hjelp i går kveld, guttene jobbet mens jeg og Levi dro på trening. Før jeg dro lagde jeg søtpotet pizza til dem, den er så sinnsykt god! Vi var ikke i seng før nærmer 02, så det ble noen timer jobbing etter Levi var i seng. Heldigvis sov han hele natten i egen seng, så vi slapp armer og ben i ansiktet. Men jeg var rimelig trøtt når alarmen ringte i morges, trodde det var noen som ringte midt på natten. Heldigvis har jeg korte dager på skolen, så når jeg kom hjem var jeg så heldig å fikk en liten halvtime på øyet. JA- jeg er et B- menneske!

Svigerfar kom på besøk i dag, han bor i Sauda så han kom med 5- båten. Han overnatter til fredag, så da har jo kjærligheten selskap mens jeg er på jobb. Han har hjulpet oss å pusset sparkel og malt veggen, hadde aldri trodd den skulle bli ferdig så kjapt. De er virkelig effektive

Beundrer synet av den nye veggen. For dere er det bare en hvit kjedelig vegg, men for oss som har irritert oss over den murveggen i seks måneder er det ganske stort. Jeg og Levi dro ut å handlet mens siste rest av malingen ble ferdig, hvis ikke skal han bare være med og det blir bare søl. Jeg rakk knapt en handletur før de var ferdige med to strøk, svigerfar vet å få det gjort!

Jeg venter på noen bilder i posten fra deseino, derfor henger vi ikke opp bildene på veggen enda. Nå som veggen er helt fri for hull, vil jeg ikke ha noen unødvendige. Når man først begynner å pusse opp, finner man nye prosjekter hele tiden. Vårt neste prosjekt her hjemme blir spotter i taket og nytt lyst gulv.

-Natta

Jeg gjør det for meg

Trening er en stor del av hverdagen vår. Det gir meg så vanvittig mye psykisk. Det er godt å koble ut å være helt fokusert og tilstede med det jeg gjør. Jeg gjør noe som føles meningsfylt– jeg gjør det for meg.

Fra å ha en dårlig dag, kan hele humøret snu etter trening. Det gir meg mestringsfølelse og selvtillit. Følelsen av å nå målene eller bare helt enkelt, gjennomføre en trening på en dårlig dag gir meg energi! Overskuddsenergien plukker jeg definitivt opp fra treningen.

”Jeg puster virkelig med magen når jeg er på trening”, kjenner meg glad, sprudlende og full av energi. Jeg kjenner følelsen av å hente meg inn etter en travel uke eller måned. Jeg er i bobla mi- frisonene min.

Nå fikk jeg kanskje trening til å høres ut som en dans på roser, og det er det absolutt ikke alltid. Alle disse gode opplevelsene og følelsene er lærdom. Jeg har feilet mye- Jeg har ikke telling på hvor mange dårlige perioder, dårlige økter og vonde følelser jeg har hatt. Jeg har følt meg ekkel, ukomfortabel, dårligere enn alle andre og gått fra trening. Jeg har også startet et sted, akkurat som alle andre. Det er derfor jeg er her jeg er i dag, jobber med meg selv og disse dårlige dagene. Jeg lar ikke de dårlige periodene knekke meg lengre, jeg hever meg over dem og beviser det motsatte for meg selv.

For min del er trening gøy og ingen konkurranse. Jeg setter meg mål, planer og tider fordi jeg syns det er gøy og ikke fordi jeg må. Har jeg en uke hvor jeg bare ønsker å trene to ganger så trener jeg bare to ganger. Fordi den dagen det slutter å være gøy- den dagen forsvinner treningsgleden og lysten til å gjøre det, akkurat fordi jeg vil og ikke fordi jeg må!

Jeg tror at trening er like viktig for det mentale som det psykiske, om ikke mer. Det gjør meg til en bedre kjæreste, en bedre mamma og ikke minst alt det gjør med selvtilliten min og den mentale helsen. Det er en kunst å balansere alt dette med venner, skole, familie, jobb, kosthold og trening- man finner sin egen balanse. Det som fungerer for meg trenger ikke å fungere for deg, så jeg prøver å ikke sammenligne med andre. En ting som er helt sikkert, det er at egentid funker for alle.

Følelsen av ekte treningsglede unner jeg alle å kjenne på, det er fantastisk.

Etter graviditeten endrer kroppen min seg, og veien tilbake igjen har ofte føltes veldig lang. Akkurat nå er jeg på et stadige der jeg har slått meg til ro med at trening tar tid. Jeg er helt sikker på at jeg når målstreken en dag, det vil bare ta litt lengre tid enn det gjorde før. Nå må jeg tilpasse hverdagen etter Levi, så det er ikke alltid det blir tid til trening, matlaging og nok søvn. Jeg har ingen hast, det viktigste for meg er å se at det går fremover!

Jeg måtte bli 22 år, igjennom ni lange måneder med graviditet og 1,5 år med en baby før jeg aksepterte kroppen min slik den er.