11 dager på å flytte ut

Nå sitter jeg å sorterer Levi sine babyklær! Kan ikke forestille meg at han har vært så liten og nusselig. Nusselig vet jeg at han var, for jeg tar stadig en titt på babybildene. En påminnelse om boblen vi var i, der det føltes ut som bare vi tre eksisterte. Alt fokuset vårt var på det lille nurket som spiste, bæsjet og holdt oss våken på nettene.

Nå har han løpt rundt her og tømt alle klærne sine ut og ropt « Levi, babyklær». Han er jo bare til å spise opp! Over til noe annet, jeg rydder jo av en veldig god grunn. En god grunn i seg selv er å få ryddet på loftet, jeg sparer på absolutt alt jeg har. Tenker at jeg alltid får bruk for det før eller siden, det gjør jeg jo så klart ikke. Fra Levi var liten har jeg spart på utallige søppelsekker med klær, til og med de med flekker på. Forstår godt at Joachim rister på hodet!

Har nevnt tidligere at vi kan være ekstremt impulsive, og nå er intet unntak. Vi har lenge tenkt tanken på å leie ut rekkehuset vårt, istedenfor å selge. Planen var å sjekke ut leiemarkedet på nyåret, og egentlig ta det derfra. Plutselig ble det større interesse for utleiemulighet enn det vi hadde sett for oss. Vi som trodde dette ville ta tid, men telefonen min ringte i ett bankende kjør. Tror jeg aldri har googlet så mange personer før. Jeg fikk en trang til å vite alt om de! Arbeid, sivilstatus, barn, tidligere leieforhold, adresse og slik fortsatte listen. Egentlig ganske stressende at noen andre skal ta vare på huset vårt, og man skal stole på at alt er like helt etterpå.

Alt klaffet plutselig og på sekundet hadde vi fått oss leieboere. 1.1.19 var overtakelse, men etter ønske fra dem kunne vi strekke oss til 20. Desember. De forstod så klart at vi ikke kunne flytte ut før, og spøkte litt med at det ble travelt før jul. Den dårlige samvittigheten min tok et impulsivt valg( uten å tenke meg noe særlig om), og jeg sa at de kunne flytte inn uken før. Derfor har vi nå nøyaktig 11 dager på å tømme hele huset, utvask og flytte ut. En litt frustrert Joachim fikk jeg på nakken, men som han pleier å si «Det ordner seg alltid». Hvorfor kan ikke jeg leve på det prinsippet også? HEH!

Vi er faktisk så heldige at venneparet vårt drar til Thailand om noen dager, så vi får låne huset deres i desember. Frem til vi flytter inn i det nyet huset i mars, skal vi flytte hjem til mamma. Det blir rart å flytte hjem igjen, men på samme tid veldig naturlig.

2 kommentarer

Siste innlegg